Fylkeskommunens handlingsrom som regional utviklingsaktør
Prosjektet skal kartlegge og belyse om staten gir fylkeskommunen som regional utviklingsaktør det handlingsrommet som forvaltningsreformen forutsetter og om staten overfører oppgaver i tråd med Stortingets intensjon med reformen. Prosjektet skal kartlegge og belyse statens kunnskap om, vurdering av og tillit til fylkeskommunens rolleutøvelse og oppgaveløsning som regional utviklingsaktør og sektormyndighet, som definert i forvaltningsreformen, samt gi en vurdering av hvordan fylkeskommunene utnytter mulighetene og handlingsrommet reformen legger til rette for.
Videre skal prosjektet kartlegge hvordan fylkeskommunene og kommunene samspiller for å løse oppgaver og hvordan kommuner med utviklingsbehov opplever og vurderer fylkeskommunen som ressurs og regional utviklingsaktør.
Etter NIVIs vurdering har staten bare til en viss grad fulgt opp målene og intensjonene med forvaltningsreformen. Det er flere forhold som begrenser fylkeskommunenes vilkår som regionale utviklingsorganer:
Statens styringspraksis reduserer fylkeskommunenes mulighet til å lykkes med å prioritere mellom oppgaveområder og å tilpasse politikken til de lokale og regionale behov.
Fylkeskommunene må forholde seg til en sektorisert statsforvaltning som er styrt av sektorprosesser og prioriteringer. Sektorlogikken i staten gjør fylkeskommunens samordningsrolle krevende.
Fylkeskommunene fremstår som lite synlige for omgivelsene sammenlignet med kommunene og statlig forvaltning som har et mer helhetlig oppgaveansvar. Flere av utviklingsoppgavene som er tillagt fylkeskommunene ivaretas faglig og operativt av andre aktører, herunder Innovasjon Norge og Statens Vegvesen.
Oppgavefordelingen på regionalt nivå er kjennetegnet av flere gråsoner og grenseflater som skaper uklarheter og som er prosesskrevende for forvaltningen, kommunene og næringsliv.