Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01• Hvilke faktorer styrer elevens valg? Herunder forventninger og muligheter til læreplass og jobb.
• Hvilke oppfatninger har elevene til jobbmuligheter og arbeidsvilkår, herunder stillingsstørrelse?
• Hvorfor finner vi ikke flere helsefagutdannede i kommunene i forhold til antallet som er utdannet?
• Hva kjennetegner elevene som har fullført utdanningen, og hva gjorde at de valgte å søke læreplass og fullføre (i motsetning til de elevene som valgte å begynne på Vg3 studiepåbygging)?
• Hvilke faktorer kan skoleeier påvirke for i overgangen mellom Vg2 og Vg3, slik at flere gjennomfører og tar fagbrev?
• Hva kan kommunene som arbeidsgiver bidra med for å bedre jobbmulighetene for nyutdannede helsefagarbeidere?
Dokumenter
Hovedformålet med denne studien har vært å undersøke hvorfor så mange elever i helsefagarbeiderutdanningen velger å ta påbygging til studiespesialisering i stedet for å ta fagbrev og jobbe som helsefagarbeider. Studien har også sett nærmere på hva som skjer i overgangen mellom læretida og arbeid. Det er lite som tyder på at det er forhold ved utdanningen som gjør at flere velger å gå ut i påbygg enn ut i lære. Elevene som velger påbygg grunngir dette dels med et ønske om høyere utdanning. Spesielt ønsker mange å bli sjukepleiere. Noen ønsker å jobbe på sjukehus og velger derfor påbygg – disse elevene opplever ikke at fagprøven er relevant for sjukehusene. Noen elever opplever at det er vanskelig å få fast jobb i stor stilling som helsefagarbeider og velger derfor å gå til påbygg og høyere utdanning. Intervjuer gjort rett etter at lærlinger har kommet ut i lære, og intervjuer gjort helt i slutten av læretida tyder på at fokuset på å få store nok stillinger blir større i læretida. Flere pekte på at de opplevede at det var vanskelig å få faste store stillinger etter fagprøven. Dette bekreftes av registerdataanalyser som viser at elever som har tatt fagprøve i helse- og oppvekstfag i mye større grad er i deltid ett år etter fagprøven enn i andre yrkesfaglige program.