Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Prosjektet vurderer konsekvensene av at fylkeskommunene har fått økt ansvar for veinettet, og det reises tre hovedproblemstillinger: 1) I hvilken utstrekning er forvaltningsreformens intensjoner om overføring av politisk makt og myndighet til regionalt folkevalgt nivå blitt oppfylt?
2) Hvordan utvikler den administrative samhandlingen mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen seg?
3) I hvilken utstrekning har økt samhandling mellom Statens Vegvesen og fylkeskommunene ført til en bedre kontraktstrategi og bidratt til lavere samlede kostnader?
Dokumenter
- 3202_IRIS 2013-014 rapport Forvaltingsreforma og fylkesvegansvaret.pdf
- 3203_Sammendrag IRIS 2013 - 014 Forvaltningsreformen og fylkesvegansvaret.pdf
- 3204_Summary IRIS 2013 - 014 The Administrative Reform and the County Road Responsibility.pdf
- 3205_IRIS 2013 Fylkesvegansvaret og forvaltingsreforma-foil.pdf
Prosjektet slår fast at overføringen av vegansvaret til fylkeskommunene i 2010 viser seg å være bra. Fylkeskommunene vurderes som aktive veieiere som har økt budsjettene og behandler flere saker nå enn under tidligere organiseering.
Både fylkeskommunene og staten opplever en god dialog rundt veispørsmål.
Rappporten peker på at begge parter lever godt med at makten over fylkesveinettet i realiteten (om ikke formelt) er delt mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen.
Videre slås det fast at samferdselsbudsjettet øker i alle fylkeskommuner, at det er et stort engasjement og interesse fra fylkespolitikerne og at det er mange flere veisaker som går til politisk behandling etter reformen.
Imidlertid er det et faktum at det er blitt mer byråkrati som følge av at det nå er flere ansatte som jobber med veisaker både i fylkeskommunene og på fylkesvegkontorene.