Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01- Hvilke reformkostnader har kommunene så langt hatt i forbindelse med Samhandlingsreformen?
- Hvordan er reformkostnadene finansiert?
- Hvilken motivasjon ligger bak kommunenes utvikling av nye tilbud?
For å identifisere kostnader det er grunn til å tro at kommunene har pådratt seg benytter Norut helse- og omsorgsloven, folkehelseloven og St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Kostnadene er gruppert inn under tre hovedkategorier; administrative kostnader, forebyggende tiltak og utvikling og drift av nye kommunale tiltak som skal erstatte spesialisthelsetjenesten.
For å belyse problemstillingene må data hentes fra kommunene. Norut legger opp til datainnsamling i to deler. Den første delen er en kvantitativ spørreundersøkelse som skal gi en representativ kartlegging av merkostnader og finansieringsansvaret for disse i norske kommuner. Den andre delen er en kvalitativ studie i et utvalg case kommuner for å validere og utdype funnene i spørreundersøkelsen.
Dokumenter
Undersøkelsen kartlegger hvilke tiltak kommunene har satt i verk lokalt i forbindelse med forberedelser og tidlig implementering av Samhandlingsreformen, og hvilke kostnader de har pådratt ved disse. Hovedfokuset er på årene 2010 og 2011. Noe av kostnadsbildet for 2012 er også kartlagt. Data er samlet inn med en survey hvor 86 kommuner har deltatt og med kvalitative intervju i 8 case-kommuner.
Kommunenes kostnader er knyttet til ulike administrative tiltak, forebyggende og helsefremmende tiltak, tiltak som skal erstatte sykehustjenester, samt kompetanseheving.
Den største kostnadsposten var både i 2010 og 2011 kostnader til tilbud som erstatter innleggelse i sykehus. Basert på de 86 kommunenes kostnadsrapportering, er det estimert kostnader på landsbasis. For 2010 varierer disse estimatene mellom 600 og 657 mill. kroner, og for 2011 mellom 931 og 992 mill. kroner.
Aggregert til landsbasis er det beregnet kostnadsestimat som spenner mellom 512 og 557 mill. kroner i 2012. I dette estimatet inngår ikke utgifter til tiltak som skal erstatte sykehustjenester og heller ikke eventuelle utgifter til etablering av frisklivsentraler. Det inkluderer bare utgifter for liggedøgn i sykehus for utskrivningsklare pasienter i 1. kvartal. Kostnader knyttet til utskrivningsklare pasienter er forøvrig den største kostnadsposten i 2012.
Områder som det er rimelig å vente seg kostnader for i årene som kommer, er foruten de ovenfor nevnte, utbygging av systemer for elektronisk samhandling og forebyggende helsetiltak. Videre kan enkelte kommuner få økte