Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen - lindrende behandling ved livets slutt

Vurderingen i rapporten er at antallet pasienter som dør i eget hjem er relativt lavt. Holdningen til hjemmedød varierer i utvalgskommunene. For å tilrettelegge et godt palliativt tilbud trenger kommunene å styrke kompetansen hos ansatte, sikre tverrfaglig samarbeid, etablere gode styringsverktøy og tydeliggjøre ansvarsforhold knyttet til styring av tiltakskjeden. I rapporten er forløpet avgrenset til å starte når livsforlengende behandling ikke lenger skal videreføres og frem til dødsøyeblikket. Da statlige føringer ikke gir klare svar på dette spørsmålet, har vi i arbeidet tatt utgangspunkt i at økning i andel hjemmedød inngår som en klar intensjon i samhandlingsreformen. Hovedinntrykket er at forløpene ikke er standardiserte og at oppfølging av denne pasientgruppen krever skreddersøm, hvor pasient og pårørende, tjenestene i kommunen og i spesialisthelsetjenesten samhandler. Funnene viser at kommunene som har satset målstyrt på hjemmedød, også har satset aktivt på hjemmebasert omsorg. Når det gjelder de økonomiske forholdene, har vi vist at den kommunale utgiften pr. forløp i kommunene med høy andel hjemmedød er lavere enn for kommunene med lav andel hjemmedød. Det er også de ansatte i kommunene med høy andel hjemmedød som opplyser å være mest fornøyd med måten en samarbeider med fastlege, pasient og pårørende. Se rapport.