Til hovedinnhold

Arbeidsgiverpolitikk

Arbeidsliv

Konsekvenser av arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale

Oppfølgende undersøkelse av arbeidsavtalen for undervisningspersonalet, SFS 2213 for å vurdere hvordan avtalen fungerer sett fra et arbeidsgiverperspektiv, samt hvordan dagens situasjon relaterer til funnene i forrige evaluering som ble utført i 2009.
 
Foto: Shutterstock

Prosjektnummer:104036

Utførende miljø: Rambøl Management

Ferdigstilt: 2011

Undersøkelsen viser at det fortsatt er et markant flertall av sentrale avtaler. 22 % av skolelederne som har besvart spørreundersøkelsen oppgir at de har en lokal avvikende avtale ved sin skole. Den tilsvarende andelen var 35 % i evalueringen fra 2009. Flertallet av både skoleeiere og skoleledere som har inngått lokale avvikende avtaler oppgir at de er tilfreds med avtalen og at den fungerer godt. I den grad det er misnøye med lokale prosesser og avtaler er den i stor grad å finne blant arbeidsgivere som ikke har lykkes med å inngå lokale avvik. Det fremgår av undersøkelsen at utsiktene til å inngå lokale avtaler i aller størst grad avhenger av lokale forhold og at SFS 2213 i seg selv i liten grad legger til rette for gode lokale prosesser. Det er i likhet med i forrige evaluering funnet at motstand fra arbeidstakerorganisasjonene samt en opplevelse av at sentral avtale gir tilstrekkelig handlingsrom er sentrale årsaker til at sentral avtale benyttes. I tillegg oppgis prosessens tidkrevende aspekter og manglende enighet om innholdet i lokale avtaler som markante årsaker til at sentral avtale benyttes. Respondentene er avmålte med hensyn til spørsmålet om SFS 2213 har vært et nyttig verktøy i skoleutviklingen. Mange arbeidsgivere mener at avtalen er med på å bidra til tydeliggjøring av lærernes arbeidsoppgaver og økt fokus på utviklingsarbeid. Samtidig fremkommer det tvil vedrørende den konkrete nytteverdien av dette. Det er delte meninger blant arbeidsgivere om hvorvidt SFS 2213 legger godt nok til rette for inngåelse av lokale avtaler og i hvilken grad nåværende avtale gir tistrekkelig handlingsrom. Det etterspørres i størst grad rom for felles refleksjon og skoleutvikling, rom for kollegialt samarbeid mellom lærere, en rammepreget avtale med høy grad av lokalt handlingsrom, og fokus på fordeling av oppgaver fremfor tid i en fremtidig sentral avtale. De konkrete bestemmelsene som i størst grad etterspørres er en utvidelse av arbeidsåret utover 195 dager/39 uker, utvidet arbeidsplanfestet tid utover 1300/1225/1150 timer, og endring av krav om undervisningstid. Mange arbeidsgivere oppgir at de har lite håp om å få forhandlet frem disse endringene lokalt, og etterspør derfor at dette innlemmes i en sentral avtaleendring. 
 
Rambøll Management Consulting har på oppdrag fra KS utført en oppfølgende undersøkelse av arbeidsavtalen for undervisningspersonalet, SFS 2213. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan avtalen fungerer sett fra et arbeidsgiverperspektiv, samt hvordan dagens situasjon relaterer til funnene i Rambølls forrige evaluering som ble utført i 2009. Undersøkelsen er basert på både en kvantitativ breddeundersøkelse og kvalitative intervjuer med arbeidsgivere i norsk skole. Undersøkelsen viser at det fortsatt er et markant flertall av sentrale avtaler. 22 % av skolelederne som har besvart spørreundersøkelsen oppgir at de har en lokal avvikende avtale ved sin skole. Den tilsvarende andelen var 35 % i evalueringen fra 2009. Flertallet av både skoleeiere og skoleledere som har inngått lokale avvikende avtaler oppgir at de er tilfreds med avtalen og at den fungerer godt. I den grad det er misnøye med lokale prosesser og avtaler er den i stor grad å finne blant arbeidsgivere som ikke har lykkes med å inngå lokale avvik. Det fremgår av undersøkelsen at utsiktene til å inngå lokale avtaler i aller størst grad avhenger av lokale forhold og at SFS 2213 i seg selv i liten grad legger til rette for gode lokale prosesser. Det er i likhet med i forrige evaluering funnet at motstand fra arbeidstakerorganisasjonene samt en opplevelse av at sentral avtale gir tilstrekkelig handlingsrom er sentrale årsaker til at sentral avtale benyttes. I tillegg oppgis prosessens tidkrevende aspekter og manglende enighet om innholdet i lokale avtaler som markante årsaker til at sentral avtale benyttes. Respondentene er avmålte med hensyn til spørsmålet om SFS 2213 har vært et nyttig verktøy i skoleutviklingen. Mange arbeidsgivere mener at avtalen er med på å bidra til tydeliggjøring av lærernes arbeidsoppgaver og økt fokus på utviklingsarbeid. Samtidig fremkommer det tvil vedrørende den konkrete nytteverdien av dette. Det er delte meninger blant arbeidsgivere om hvorvidt SFS 2213 legger godt nok til rette for inngåelse av lokale avtaler og i hvilken grad nåværende avtale gir tistrekkelig handlingsrom. Det etterspørres i størst grad rom for felles refleksjon og skoleutvikling, rom for kollegialt samarbeid mellom lærere, en rammepreget avtale med høy grad av lokalt handlingsrom, og fokus på fordeling av oppgaver fremfor tid i en fremtidig sentral avtale. De konkrete bestemmelsene som i størst grad etterspørres er en utvidelse av arbeidsåret utover 195 dager/39 uker, utvidet arbeidsplanfestet tid utover 1300/1225/1150 timer, og endring av krav om undervisningstid. Mange arbeidsgivere oppgir at de har lite håp om å få forhandlet frem disse endringene lokalt, og etterspør derfor at dette innlemmes i en sentral avtaleendring.

KONTAKT