Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Hva koster det for kommunene at de blir knyttet til lindrende behandling i en terminal situasjon eller nye (negative) stadier i forbindelse med kronisk sykdom.
Hva koster det kommunene å påta seg ansvar for behandling av KOLS og diabetes og å etablere et tjenestetilbud som ivaretar 2 pasientgrupper med henholdsvis forsterket hjemmetjeneste og forsterket hjemmetjeneste med veiledning og hva betyr dette for de totale kostnader for kommunene ved samhandlingsreformen.
Dokumenter
Kostnadsberegningene tar for seg pasienter over 80 år som behandles for kols og hjertesvikt, hjerneslag og lindrende behandling ved uhelbredelig kreft. Denne gruppen er valgt fordi det er stor sannsynlighet for at alle pasienter i denne aldersgruppen tilbys forsterket hjemmetjeneste, behandling i intermediær enhet eller i kommunalt tilbud (ordinært sykehjem eller hjemmetjenester) etter avsluttet behandling på sykehus. Selv om dette er sykdommer som også rammer yngre, vil yngre pasienter i mindre grad bli overført til kommunal helsetjeneste etter endt sykehusbehandling.
I dagens behandlingssystem (sykehus + sykehjem/hjemmetjeneste) er kommunenes årlige totalkostnader for de fire diagnosegruppene 5,2 milliarder kroner, fordelt på rundt 17 000 pasienter. Samhandlingsreformen legger opp til at disse pasientene i ulik grad kan overføres til utvidet kommunal behandling, inkludert intermediær enhet, etter sykehusopphold.
Et første anslag på merkostnader for kommunene med tre ulike ambisjonsnivå
1. ambisjon: Her overføres fem prosent av kols- og hjertesviktpasientene direkte til intermediær enhet, og ti prosent behandles i nytt kommunalt tilbud etter sykehusopphold. Samtidig får ti prosent av pasientene med hjerneslag- og uhelbredelig kreft utvidet kommunalt behandlingstilbud. Dette gir en kostnadsøkning for kommunene på om lag 1, 6 milliarder kroner.
2. ambisjon: Her forhøyes andelen kols- og hjertesviktpasienter til 15 og 30 prosent for henholdsvis intermediær behandling og annet kommunalt tilbud. Prosenten er den samme, dvs 10 prosent, for pasienter med hjerneslag og uhelbredelig kreft. Kommunale merkostnader blir dermed ca. 1,3 milliarder kroner.
3. ambisjon: Her blir 30 prosent av kols- og hjertesviktpasientene overført til intermediær enhet og 50 prosent til nytt kommunalt behandlingstilbud. For pasienter med hjerneslag og uhelbredelig kreft er andelen fortsatt 10 prosent. I dette eksempelet får kommunene ekstrakostnader på rundt 1 milliard kroner.
De kommunale merkostnadene reduseres når kommunene utvider sitt ambisjonsnivå. Den enkle forklaringen er i følge utredningen at de nye tjenestetilbudene vil gi færre liggedøgn sammenlignet med dagens tilbud.