Rapporten viser tre ulike scenarier for hvor mye behovet for barnehageplasser vil øke og hvor mye rammetilskuddet til kommunene må økes for at kommunesektoren skal bli fullfinansiert ved overgang til rammefinansiering i 2011.
For alle scenarier viser rapporten de økonomiske konsekvensene for kommunene ved to alternativer for utforming av kravet til kommunal finansiering av private barnehager.
Rapporten viser til et ”maksimumsalternativ” som innebærer at kommunenes tilskudd til private barnehager skal være på samme nivå som den offentlige finansieringen av kommunale barnehager.
I ”minimumsalternativet” forutsettes det at kommunenes finansiering av private barnehager utgjør 88 prosent av den offentlige finansieringen av kommunale barnehager. Tilsvarende nivået på finansieringen i 2006.
I 2008 er det avsatt 21,6 milliarder kroner i statstilskudd til barnehager (øremerkede statstilskudd, skjønnsmidler og investeringstilskudd).
I scenario 3 – der foreldrebetalingen er redusert og kontantstøtten fjernet – vil det være behov for en statlig finansiering på 32, 1 milliarder kroner.
I rapporten er det også anslått at to opptak i året vil kreve en økning i rammetilskuddet på mellom 4,3 og 4,6 milliarder kroner.
De senere årene har etterspørselen, målt som andel barn med plass eller på venteliste, økt kraftig, særlig blant de yngre barna. Både økt kvinnelig yrkesaktivitet og økende inntekts- og utdanningsnivå har trolig bidratt til dette. Redusert foreldrebetaling har også gjort det mer attraktivt for foreldre å ønske barnehageplass til sine barn.
Scenario 3 viser at etterspørselen kan bli 93,1 prosent av alle barn i aldersgruppen 1-5 år i 2011.
Trolig vil etterspørselen etter barnehageplasser øke mest i storkommuner og i sentrale strøk. Antall barn i førskolealder vil relativt sett øke mest i de største kommunene, og forskjellen mellom storbykommuner og øvrige kommuner er størst blant de minste barna. Denne forskjellen i utviklingen i antall barn gir i følge beregningene en økning i kapasitetsbehovet i barnehagesektoren på i rundt 15 prosent fra 2007 til 2011 i storbykommunene.
Økningen i kapasitetsbehovet for de øvrige kommunene er beregnet til i underkant av 10 prosent i denne perioden.
Spørreundersøkelsen tyder ikke på at det er store forskjeller i investeringskostnader mellom sentrale og mindre sentrale kommuner. De største byene skiller seg ut med betydelig høyere