Trygghetsarbeid, - hvordan drive kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene

​Kriminalitetsforebyggende arbeid er viktig for å trygge møteplasser og nærmiljøer i storbyene. Det er mange ulike aktører i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, både kommunale og statlige virksomheter og frivillige og private aktører. Storbyene har felles utfordringer knyttet til samordning, utvikling og implementering av det kriminalitetsforebyggende arbeidet, men arbeidet oppfattes og organiseres svært ulikt.
I noen av byene fokuseres det mest på generelle oppvekst- og ungdomsttiltak, i andre byer er fokus mer rettet mot kriminalitetsforebyggende og spesifikke målgrupper, belastet med kriminalitet og rus. Alle byene har organisert det kriminalitetsforebyggende arbeidet etter modellen Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen), men innenfor denne modellen har byene valgt ulik organisering. Ressursbruken varierer også.
Evalueringen viser at generelle nærmiljøtiltak og gode fritidstilbud kan være viktig for ungdomsgruppen generelt, men det er vanskelig å påvise at slike tiltak virker kriminalitets-forebyggende blant unge som blir registrert for lovbrudd. Skal disse gruppene nås, forutsettes det tett oppfølging og et tverrsektorielt samarbeid mellom skole, barnevern, helse, fritid, politi m.m.
I rapporten blir samarbeidet vurdert etter i hvilken grad de oppfyller målene om å avdekke risikoatferd, initiere tiltak og koordinere den samlede aktiviteten. I tillegg har evalueringen prøvd å kartlegge i hvilken grad organiseringen er effektiv når det gjelder kunnskapsproduksjon. I en samlet vurdering framstår politiet som den viktigste aktøren i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.