Hensikten med prosjektet er å gjennomføre en grundig evaluering av bosettingsmodellen, med særlig fokus på hvorvidt modellen har ført til bedre, raskere og mer stabil bosetting av flyktninger. Evalueringen skal blant annet vurdere om bosettingsmodellen har ført til reduksjon av sekundærflytting. Evalueringen skal også vurdere i hvilken grad kommunene får finansiert sine reelle utgifter til bosetting av flyktninger.
Ventetiden i asylmottakene er fortsatt altfor lang. Forholdet mellom bosettingsbehov, anmodninger, kommunale bosettingsvedtak og faktisk bosetting i kommunene har utviklet seg positivt etter innføring av ny bo-settingsmodell i 2001. Sekundærbosettingen har gått ned i perioden. Noen av disse endringene kan tilskrives innføring av bosettingsmodellen. Nedsettelsen av et nasjonalt bosettingsutvalg med representanter fra stat og kommune kan ha gitt bosettingspolitikken en større legitimitet i kommunene, i tillegg til å sikre mer treffsikre prognoser og bedrete rutiner for å fastsette fylkesvise kvoter. Innføring av obligatorisk introduksjonsprogram kan være en medvirkende årsak til redusert sekundærflytting. Til tross for en viss måloppnåelse står bosettingspolitikken ovenfor en rekke utfordringer fremover, og dagens bosettingsmodell har et fortsatt potensiale for forbedring.