Kommunetermometeret – opplegg for løpende økonomisk temperaturmåling i seks utvalgte kommuner

De 7 eksempelkommunene/fylkeskommunen er svært forskjellige i både med hensyn til størrelse og fremtidige utfordringer. Det er likevel grunn til å anta at disse kommunene kan være med å "speile" den situasjonen som kommune-Norge har vært i, og som kommunene planlegger fremtiden sin i forhold til.

 

Tre av eksempelkommunene er registrert i ROBEK. Den ene er på vei ut av ROBEK-registeret, mens to av kommunene foreløpig ser ut til å bli der en stund til.

 

Utvalgte fellestrekk for eksempelkommunene:  

2005 virker som et roligere og mer budsjettmessig "treffsikkert" år. Forutsetningene for å lage budsjett har vært mer forutsigbart enn for eksempel 2004, spesielt knyttet til innføringen av ny momsrefusjonsordningen og sviktende skatteinngang.

 

- Samtlige kommuner har en bedre oversikt over kommunens driftsøkonomi i perioden. Det er ingen kommuner som har en betydelig forverring fra 2002 til 2005.

- Samtlige kommuner opplever at eksterne forhold som sviktende skatteinntekter, endring og varsel om endring i regnskapsprinsipper, samt utsatte effekter av momskompensasjonsordningen og gjeninnføring av selskapsskatten er det som skaper uforutsigbar og budsjettavvik. I mindre grad skyldes disse budsjettavvikene interne forhold på kommunens tjenesteproduksjon.

- Bruken av økte bevilgninger fra Stoltenberg-regjeringen er tilnærmet korrekt beregnet av samtlige kommuner og bruken allerede planlagt.

Utvalgte ulikheter: 

- Enkelte kommuner har klart å snu en negativ trend, eller enkelt år med negativ utvikling, slik at det nå ser ut til å gå mot bedre tider.

- De dårligst stilte kommunene har ikke greid å permanent "snu" situasjonen, men mer vært reddet av enkelt hendelser som har gitt midlertidige pusterom.

- De kommunene som hadde et godt utgangspunkt i 2002 har klart å beholde dette igjennom perioden.