Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01I hvilken grad har de tradisjonelle norske industrikommune strukturproblemer og hvordan arter dette seg? Eventuelt, hvordan er disse problemene møtt av statlige myndigheter? Er det noe i påstanden at statlig politikk på dette området har vært fraværende? Er det i så fall mulig å dokumentere dette? Hvordan er de norske industrikommunenes kår sammenlignet med denne type kommuner i andre europeiske land?
Dokumenter
Prosjektet har vist at det faktisk er relativt få kommuner på Østlandet som i dag kan kalles industrikommuner. Disse kommunene sliter i noen grad med større levekårsproblemer enn andre kommuner, men sammenhengen er ikke sterk. De urbane industrikommunene har noe sterkere negativt utslag på levekårsindeksen enn rurale industrikommuner.
Siden det ikke er noen nær sammenheng mellom industriandel og levekårsproblemer, gir det liten mening å utpeke industrikommunene til en generell problemgruppe. På den andre siden kan større vektlegging av levekårsindikatorene i seg selv være riktig. En slik vektlegging vil jo også treffe også de industrikommunene som faktisk har levekårsproblemer.
Industrisamfunn på Østlandet er i liten grad møtt med spesielle innsatser. Kommunene er for sentrale til å bli omfattet av distriktspolitikken, og for lite urbane til å bli omfattet av bypolitikken. Et positivt unntak er omstillingsprogrammet rettet mot ensidige industriområder.
En mer fundamental tilnærming vil være å gå til røttene av problemet, som i de fleste tilfellene er manglende vekstkraft. Det beste er når kommunene utvikler et integrert velferds- og utviklingsregime som angriper problemene i sammenheng.