Verktøy for bestiller og utførerorganisering i eldreomsorgstjenester – veiledningshefte

Med bestiller-utfører-organisering menes at det innføres et formelt skille mellom forvaltning og myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon, og at dette skillet legges til grunn for kommunens tjenestetilbud innenfor et bestemt område. Skillet mellom forvaltning og myndighetsutøvelse på den ene siden, og tjenesteproduksjonen innebærer en tydelig rolledeling mellom det som er bestillers oppgaver og det som er utførers oppgaver, både på systemnivå og på individnivå. Forvaltningsoppgavene kan deles i to hovedgrupper: - Den overordnede planleggingen av tjenestene, der man vurderer tjenestebehovet i stort, for eksempel behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger, fastsetter standarder og tildelingskriterier for tjenestene og utarbeider budsjett i tråd med kommunens økonomi. - Vurderingen av hvilke tjenester den enkelte bruker skal få. Utførerne, på sin side, har tre hovedoppgaver knyttet til drift: - Sørge for å utforme sine tjenester slik at de kan imøtekomme de krav som forvalter (eller bestiller) fastsetter. Dette gjelder for eksempel krav til pris og kvalitet. - Etablere eventuelt nye tilbud ut fra brukernes behov - Yte tjenester til den enkelte bruker etter de vedtak som er fattet av bestillerenheten. Den rolledeling som bestiller-utfører-modellen introduserer legger til rette for et system hvor pengene følger vedtaket. For at pengene skal kunne følge vedtaket er det nødvendig for kommunen å prise tjenesten. Prising av tjenesten forutsetter at man vet hva tjenesten faktisk koster. Dette er noe helt annet enn at hjemmetjenesten får et budsjett for å yte hjemmetjenester til et er mer eller mindre kjent antall brukere i en sone, eller at sykehjemmet får et driftsbudsjett for å gi et pleie og omsorgstilbud til et bestemt antall beboere. Med utgangspunkt i et slikt resonnement har flere kommuner etter hvert beregnet enhetspriser eller gruppestykkpriser for sine pleie- og omsorgstjenester. Enhetspriser blir gjerne beregnet med grunnlag i en aktivitetsbasert kalkyle, hvor de ulike aktiviteter som inngår i en tjeneste prissettes. Enhetsprisene oppgis oftest som en timepris i hjemmetjenesten eller som en døgnpris i institusjon. Gruppestykkpris er beregnet med grunnlag i en klassifisering av brukere i pleiegrupper. Klassifiseringen er gjerne basert på bestillerkontorets målinger av brukernes funksjonsnivå. Den enkelte gruppe gis en gruppestykkpris, og pengene følger bruker som inntekt for den utførende enhet. Etter at enhetspriser eller gruppestykkpriser er beregnet ligger det til rette for at kommunen kan drive økonomistyring på grunnlag av disse. Forutsetninger er at budsjettet ligger hos bestiller. Dette innebære i neste omgang et ny tilnærming til den økonomiske styringen av kommunen, sett i forhold til tradisjonell budsjettstyring.