Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Hovedformålet vil være å belyse hvilke konsekvenser en ordning med utfordringsett, etter samme modell som i Danmark, vil ha på lokalpolitikken. Noen sentrale problemstillinger vil være:
- I hvilken grad vil ordningen ha betydning for den politiske organiseringen av kommunen og krav til politikernes informasjons-/kunnskapsgrunnlag.
- Hvilke generelle konsekvenser vil ordningen kunne ha for den lokalpolitiske styringsevnen.
Studien vil bl.a. basere seg på intervjuer med politisk ledelse i utvalgte kommuner.
Mandatet har vært å belyse konsekvensene for lokalpolitisk styring og administrativ ledelse ved innføring av en modell for utfordringsrett tilsvarende den danske. Som grunnlag for utredningen er det gjennomført intervjuer med politisk og administrativ ledelse i åtte utvalgte prosjektkommuner (Hammerfest, Skjervøy, Kristiansand, Os i Hordaland, Asker, Moss, Andebu og Lyngdal). I tillegg er det innhentet materiale ved besøk i Kommunernes landsforæning (KL) og to kommuner i Danmark (Greve og Gentofte).
Kommunene er bl.a. spurt om en en ordning med utfordringsrett vil legge føringer på den administrative organiseringen. Alle informantene har gitt uttrykk for at en bestiller-utfører organisering er nødvendig i alle tilfeller hvor det er aktuelt å komme med egenregibud.
Den danske loven har tre sentrale intensjoner ved at den skal fremme: 1) Økt bevissthet om hvordan kommunen bruker sine ressurser, 2) Økt kommunikasjon med innbyggerne omkring hvordan kommunen utfører sine oppgaver og 3) Økt bruk av konkurranseutsetting. I rapporten drøftes det om disse intensjonene vil bli innfridd hvis loven innføres i Norge. De to viktigste forutsetninger for om en lov vil føre til økt konkurranseutsetting, vil være den politiske viljen i kommunene, og om det finnes et marked for slike tjenester.
Utredningen drøfter også om loven er et formålstjenlig virkemiddel for å stimulere til økt bruk av konkurranse i kommunesektoren uten at dette samtidig medfører økt byråkrati. En lov vil uten tvil være et kraftfullt virkemiddel som vil eksponere større deler av den kommunale tjenesteproduksjonen i Norge for ekstern konkurranse. Når det gjelder forutsetningen om at den nye modellen ikke skal føre til økt byråkrati, støter man kanskje på det viktigste ankepunktet mot loven ifølge casekommunene.