KOSTNADSFAKTORER I FÅDELTSKOLEN

Det skjer mye god fådeltpraksis i landets skoler, der de strukturelle forholdene blir brukt positivt for å fremme elevenes læring og utvikling. Likevel er det mye som tyder på at de gode vilkårene for læring som fådelte skoler gir, ikke blir utnyttet fullt ut. Det er ennå vanlig at lærerne enten satser på å bruke til dels romslige undervisningsressurser på å etablere aldershomogene delgrupper, og/eller på utstrakt individualisert undervisning. Noe av forklaringen på slike forhold kan ligge i at læreplaner, lærebøker og lærerutdanning i alt vesentlig er bygd opp og tilrettelagt ut fra forutsetningene om fulldelt skole. Gjennomgang av GSI-statistikken viser at fådelte skoler jevnt over er mer ressurskrevende pr. elev enn fulldelte. Smådriftsulempene i undervisning og administrasjon er tydelige for udelte og todelte skoler, spesielt for kombinerte skoler. Skoleledere støtter prinsippet om større frihet i organiseringen av undervisningen, en frihet som mange kommuner og fådelte skoler praktiserer allerede i dag. Utdanningsforbundet og de skolelederne som er intervjuet, ser imidlertid ut til å ønske tallfestede minimumsnormer. Det synes å være enighet om at dagens tildelingskriterier basert på klassedelingsregler og krav til timetall er en lite gunstig tildelingsmodell, som blant annet gir usikkerhet i planleggingen når elevtallet svinger rundt delingstall. Elevtall er det mest aktuelle alternative tildelingskriteriet, men det forutsetter en basisbevilgning og kompensasjon for smådriftsulemper. Formelen for tilskudd til ordinære private grunnskoler kan tjene som modell. Andre tildelingsmodeller kan være en kombinasjon av klassesats og elevsats, eller en kombinasjon av stillingshjemler og elevsats. Erfaringer fra utviklingsarbeid i fådelte skoler er sortert i tre ulike kategorier: –felles ledelse for flere skoler –samarbeid som grunnlag for vekst og utvikling –skolen og lokalsamfunnet Erfaringene fra arbeid med sikte på felles ledelse for flere små skoler viser at den lokale konteksten og målet med arbeidet må vurderes nøye når en skal ta stilling til hvorvidt det er en mulig løsning. Nettverk for lærere og elever kan være en viktig kilde til utvikling av skolen. Skal en liten skole klare å utvikle seg til nærmiljøsenter med et utvidet sett av funksjoner, må dette være en bevisst politikk fra kommunens side. Til slutt i rapporten foreslås utviklingsprogram for fådelte skoler innenfor følgende områder: –fådeltskolens ressursrammer –fådeltskolen og eksternt samarbeid –fådeltskolen og L97 –fådeltskolen som ressurs i lokalsamfunnet