FORDELINGSMODELLER FOR SKOLENE I EN KOMMUNE

Rapporten beskriver fem modeller for hvordan kommuner fordeler midler internt til sine skoler. Kommunene har kommet med sine erfaringer og uttaler tilfredshet med den modellen de har valgt. De nye modellene legger stor vekt på at midler følger enkelteleven. At rektorene er delaktige i utviklingen/innføringen av modellen og er med på å diskutere hvilke kriterier som skal brukes, vurderes som svært positivt. At rektorene oppfatter modellen som rettferdig skaper mindre støy. Det er også mulig å synliggjøre det politiske handlingsrommet, og dette trekkes frem som viktig. Modellene som er beskrevet er: ·Agendamodellen, Steinkjer, Oppdal og Suldal kommune ·Fredrikstadmodellen, modellen er utviklet i Fredrikstad og solgt til Hamar ·Rælingmodellen ·Gjøvikmodellen ·Oslo storbymodellen. I Oslo er saken ”Penger følger eleven” – Prinsipper for en ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen, lagt fram for bystyret, men ikke vedtatt. Her følger også en svært kort omtale av modellene brukt i Gøteborg, Bergen, Trondheim og Stavanger. Kommunene er spurt om modellen fremmer konkurranse mellom skoler, og om modellen kan utvikles i retning av mer rendyrket ”penger-følger-bruker” tankegang. Det er også stilt spørsmål om ”bestiller-utfører” organisering. Oppfatningen er at modellene i første rekke er utviklet for å dekke behovet for et effektivt og rettferdig system for fordeling av midler til relativt selvstendige enheter. I mindre grad er modellen sett i sammenheng med annen utvikling i kommunen og debatten om konkurranse og ”bestiller-utfører”.