Innvandring bidrar til økte sosialhjelpsutgifter

Sosialhjelpsutgiftene økte sterkt i perioden 2012-16, og stønadsbeløpene økte mer enn den generelle lønnsveksten. Spørreundersøkelsen som er gjennomført i  forbindelse med FOU-prosjektet tyder på at økte boutgifter er en viktig faktor, og at innstramning i bostøtten har bidratt til noe av veksten.

Statlige ordninger påvirker
- Det er uheldig at endringer i statlige ordninger slår ut på kommunenes sosialbudsjetter.  Dette gjelder blant annet bostøtteordningen og svekkede rettigheter til AAP (arbeidsavklaringspenger). Vi mener at staten må kompensere for endringer i statlige ordninger som påfører kommunene økte sosialhjelpsutgifter, sier områdedirektør for interessepolitikk i KS Helge Eide.

God integrering hjelper
Rapporten viser at kommunene kan påvirke utgiftene i noen grad, blant annet gjennom god integrering av flyktninger.

- Nyankomne flyktninger har et stort behov for opplærings- og kvalifiseringstiltak for å komme i arbeid. KS har igangsatt et nytt FOU-prosjekt som skal bidra til kunnskap om hva som kan gi  enda bedre måloppnåelse i introduksjonsprogrammet, sier Eide.

Få unge
Antall mottakere under 20 år har falt, og veksten i aldersgruppen 20-24 år er svakere enn i andre aldersgrupper. Rapporten viser også at det er lav bruk av sosialhjelp blant annen generasjons innvandrere. Sammensetningen av befolkningen, samt arbeidsledigheten og andre sosioøkonomiske forhold som i liten grad kan endres av kommunene på kort sikt kan forklare om lag 30-40 prosent av variasjonene i sosialhjelpsutgiftene mellom kommunene.

Verktøy til kommunene
Prosjektet har også identifisert gode grep for å begrense eller reversere veksten i sosialhjelpsutgiftene. Kommunene har forbedret forvaltningen av sosialtjenesten, men har ytterligere forbedringspotensiale påpeker rapporten. KS vil starte et arbeid med å lage «gode grep» i en digital sjekkliste til kommunene.