Storbynettverket ber om bedre rammevilkår for studentboliger

Kommunene i Storbynettverket har i et brev av 8. mai 2024 henvendt seg til regjeringen ved kommunal- og distriktsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren. Nedenfor er brevet sitert i sin helhet.

Hurdalsplattformen legger opp til en satsing på studentboliger med et mål om 3000 bygde boliger i året. I
Boligmeldingen skriver regjeringen at de vil trappe opp byggingen av studentboliger og viser til
revideringen av kostnadsrammen for studentboliger som ble gjennomført i 2023. Mens KS Storbynettverk
støtter regjeringens ambisjoner, ønsker nettverket å gjøre kommunal- og disktriksministeren oppmerksom
på behovet for en større studentboligsatsing for å øke andelen studentboliger i storbyene.

Situasjonen i storbyene

Utviklingen på boligmarkedet er en stor felles utfordring for storbyene. Flere av byene i Norge opplever
høy befolkningsvekst og komplekse utfordringer knyttet til boligforsyningen. Fortetting og transformasjon
gir grunnlag for bærekraftige utbyggingsmønstre, men stiller samtidig høyere krav til kvalitet,
klimatilpasning, grønn struktur, fellesarealer og samarbeid. Internasjonal uro og endrede økonomiske
forutsetninger har de siste årene bidratt til høyere byggekostnader og økte renter. Dette har forårsaket
en kraftig brems i salg og oppstart av nye boligprosjekter. Samtidig har overlappende kriser og global
usikkerhet særlig påvirket leiemarkedet de siste årene.

Mens koronapandemien førte til lavere etterspørsel etter utleieboliger, har økt tilstrømming av flyktninger fra Ukraina medført et økt behov for tilgjengelige boliger. I storbyene har disse endringene ført til en betydelig vekst i leieprisene, økt press i leiemarkedet, samtidig som lønnsomheten for utleie har falt. Denne situasjonen vil kunne ha store ringvirkninger fremover i tid, særlig om andelen profesjonelle utleiere i storbyene faller.

Behovet for studentboliger

Flere av storbyene har i dag en lav andel studentboliger. Nasjonalt bor 16 prosent av studentene i
studentboliger i regi av studentboligstiftelser, studentsamskipnader og private aktører. Norsk
studentorganisasjons årlige boligundersøkelse viser at studentsamskipnadenes studentboliger har
en dekningsgrad på 14,7 prosent nasjonalt. Mens studentsamskipnaden i Oslo har den laveste
dekningsgraden (12 prosent), har de fleste studentsamskipnadene tilknyttet storbyene i Sør-Norge en
lavere dekningsgrad enn det nasjonale gjennomsnittet. Bergen har en dekningsgrad på 12,9 prosent. Med
omfattende bygging av nye studentboliger og rehabilitering av boliger i regi av Studentsamskipnaden i
Trondheim, estimeres det at dekningsgraden i 2027 i Trondheim vil bli på 16,7 prosent. Selv om det er en
stabil tilførsel av studentboliger de siste ti årene, gjør økningen i antall studenter at dekningsgraden
nasjonalt, er tilnærmet uendret.

Aktuelle virkemidler for studentboliger i storbyene

Med utgangspunkt i dagens situasjon i boligmarkedet i storbyene, vil en studentboligsatsing være egnet
for å møte utfordringer på tilbudssiden og i leiemarkedet. Flere studentboliger vil kunne gi studentene en
trygg og rimeligere bolig og samtidig redusere presset i leiemarkedet. Tilpasninger i det statlige
rammeverket for studentboliger vil kunne øke igangsettingen av nye boligprosjekter og på sikt avlaste det
private leiemarkedet.

For å øke byggingen av studentboliger i byene, mener KS Storbynettverk det er behov for endringer av
økonomiske og juridiske rammebetingelser. Dette handler om de statlige økonomiske
rammebetingelsene, men også om kommunens handlingsrom innenfor plan- og bygningsloven.
Kunnskapsdepartementets låne- og tilskuddsordning til oppføring, kjøp og rehabilitering av studentboliger
gis til studentsamskipnader og i særlige tilfeller til studentboligstiftelser. Storbynettverket mener
endringene som ble gjennomført i 2023 med økte kostnadsrammer og mer fleksibilitet i ordningen er
positive, men at endringene bør følges nøye opp for å sikre at ordningen treffer utfordringene
studentsamskipnadene i storbyene møter i tilstrekkelig grad. Storbynettverket vil understreke at det ikke
er nok å øke kostnadsrammen uten at tilskuddssatsen justeres i takt med den økte rammen. Dersom
tilskuddssatsen ikke økes, vil studentene i realiteten selv betale en større andel av fremtidens
studentboliger gjennom en betydelig høyere husleie.

KS Storbynettverk mener også at endringene i låne- og tilskuddsordningen bør følges opp gjennom økte
måltall for studentboliger. I budsjett 2024 legges det til rette for 1650 studentboliger, selv om regjeringen
har et mål om at det skal bygges 3000 studentboliger i året. Storbynettverket mener måltallet må økes til
minimum 3000 studentboliger i året og med en planlagt oppjusteringen i årene som kommer for å øke
andelen studentboliger tilstrekkelig, samt at det i større grad åpnes for tilskudd til rehabilitering.
I tråd med økte måltall bør innretningen på låne- og tilskuddsordningen justeres slik at ideelle og private
aktører kan kvalifisere for lån og tilskudd under visse krav. Aktuelle krav kan være vilkår knyttet til
utleiepris m.m. Selv om studentsamskipnadene i dag har en stor andel av studentboligene, har de ikke
alene mulighet eller kapasitet til å ta ansvar for det store behovet for flere studentboliger. Å gi flere
aktører mulighet til å bygge studentboliger vil dermed være et viktig grep for å realisere en større økning
av studentboligmassen.

I en presset bykontekst er det videre behov for å legge tydeligere føringer for arealbruk. Høye tomtepriser
er en utfordring for flere av studentsamskipnadene og det finnes i dag ingen mulighet for å regulere til
studentboliger gjennom plan. Kommunal- og distriktsdepartementets forslag om endringer i plan- og
bygningsloven og kart- og planforskriften, der studentboliger blant annet foreslås som nytt arealformål, vil
kunne bidra til å øke andelen studentboliger og sikre arealbruk til dette formålet.

Storbynettverket mener kommunal- og distriktsministeren bør se de foreslåtte endringene som en
sammenhengende tiltakspakke. Med utgangspunkt i de særlige boligutfordringene storbyene i Norge har i
dag, bør endringene i rammevilkårene for studentboliger prioriteres og iverksettes raskt.