Gode eksempler: Trondheim kommune

Trondheim kommune presenterte sitt arbeid med aldersvennlig samfunn på nettverkssamlingen i Trondheim i november 2019. 

Kommunen startet med å samle innspill fra eldre, hadde frokostmøter på rådhuset og i nærmiljøet, og har også utviklet en nett-løsning for effektiv kommunikasjon. At så få av innspillene handlet om helse og velferd, kom som en overraskelse.

- På møtene snakket folk lite om helse og sykehjemsplasser. De var mer opptatt av miljøet rundt seg, og etterspurte bedre informasjon om tilbudene. For det viste seg at mye av det de etterspurte, det hadde vi allerede. Å nå ut til folk er viktig, sa Kirsti Buseth og Solveig Dale.

De er henholdsvis rådgiver i rådmannens fagstab og rådgiver for universell utforming Byplankontoret.

Tverrfaglig samarbeid har gjennomsyret de mange prosjektene Trondheim kommune har gjort, både i forhold til universell utforming, og aldersvennlig lokalsamfunn.

- Legg ned siloene, jobb på tvers. Vi har fått ekstra drahjelp ved å samarbeide mellom helse og teknisk, supplerte Solveig Dale.

- Helse og velferd er ikke det mest sentrale innenfor denne satsingen. Uten forankring i byplan-avdelingen hadde vi ikke fått til mye. Hvis vi skal gi et konkret råd er det å forankre det i byutviklingsområdet, understrekte Kristi Buseth.

- Her i kommuneplanens arealdel sier for eksempel planen i områder med nybygde småhus, skal minimum tretti prosent av boenhetene ha alle hovedfunksjoner som stue, kjøkken, soverom, bad og toalett i første etasje. Dessuten skal utearealet være universelt utformet. Slik fremmes blant annet bygging av flere tilgjengelige boliger Hvis dette ikke uttrykkes helt konkret, kan utbygger fort velge å legge disse rommene i 2. etasje, poengterte Solveig Dale.

Bevissthet om bolig

Trondheim kommune har jobbet aktivt for å informere om funksjonsattest bolig.

- Det er et godt hjelpemiddel for å kartlegge egen bolig: Er den egnet for alderdommen som den er? Hvis ikke: Kan den bli det ved enkle grep? Eller er standarden slik at man bør vurdere å finne et annet sted å bo, eksemplifiserte Solveig Dale.

Hun påpekte at kartleggingen ikke bare er av interesse for de som bor der.

- I tillegg til å være en tilgjengelig bolig som fremmer egenmestring, vil boligen kunne bli en arbeidsplass for helsearbeidere.

Transport-utfordringer en gjenganger

Ulike utfordringer knyttet til transport er en gjenganger. Brøyting, trygt skille mellom syklister og gående, bussavganger, strøing, isfrie fortau, benker - og brostein.

- Mange syntes byens brostein var vanskelig å gå på. Disse innspillene munnet ut i veiteprosjektet; et samarbeid mellom Byantikvaren, Handikapforbundet, Blindeforbundet, og rådgiver for universell utforming. Brosteinen ble skåret til så overflaten ble flatere, og fuget på hensiktsmessig måte, forteller Dale.

I samarbeid med Kart- og oppmålingskontoret har de fått kartunderlag som viser hvor det bor flest eldre over 75 år. Gjennom et pilotprosjekt har kommunen dessuten kartlagt områdene med tanke på stigningsgrad, tverrfall, naturlige lede-linjer, dekke, sittemuligheter, belysning, inngangspartier, og offentlig toaletter. Pilotprosjektet er støttet fra Kartverket. Kommunen har som mål at enkelte områder skal ha en benk hver 200. meter. Det gjør turen tryggere. For å vite hva som er den beste plasseringen, rådførte de seg med innbyggerne: De etablerte tiltaket «Vaffel og info», og rigget seg blant annet til med campingvogn på sentrale steder, serverte vafler, informerte om kommunens tilbud, og spurte.

- Egentlig er dette veldig enkelt: Vi må ha aktiviteter de eldre har lyst til å være med på, og så må veien dit være tilrettelagt i form av underlag, belysning, skilting og benker, oppsummerte Solveig Dale.

I Oslo kjøres passasjerene hjemmefra og dit de skal, i Trondheim skal de ikke kjøres fra dør til dør, men hjemmefra og til et målpunkt, for eksempel et kjøpesenter, eller eldresenter.

Korteste vei

Med snarveiprosjektet har Trondheim tatt konsekvensen av folks ønske om å gå korteste vei. Siden 2014 har kommunen kartlagt om lag 500, og oppgradert ca. 50 snarveier på ulikt vis. Fellesnevnere er skilting, belysning, håndløpere, fast underlag, og naturlige lede-linjer. Oppgraderingen har kostet flere millioner kroner.

- Det er også satt ut benker, fortalte Birgit Høyland, porteføljeansvarlig Miljøpakken Trondheim kommune.

- Byer hvor det er lett å gå har mange fordeler: Det bidrar til bedre bymiljø, bedre byliv og bedre folkehelse, sa Høyland.

Alle snarveiene er tydelig merket: Skiltet har hvite føtter på lilla bakgrunn.

- Med slik skilting blir man trygg på at dette er ment for alle, sa Høyland, som oppfordret alle andre kommuner til å satse på et slikt prosjekt.

- Å gå er noe man gjør så å si uavhengig av sosial status. Det er bra for folkehelsen, og for miljøet at flere går og sykler istedenfor å kjøre bil.

Birgit Høyland er porteføljeansvarlig Miljøpakken Trondheim kommune.

Fleksibel transport er viktig

Oslos rosa busser har vært en viktig inspirasjon i Trondheims arbeid med 67pluss, en aldersvennlig, fleksibel, elektrisk transport.

- Den største forskjellen i forhold til Oslo, er at våre busser er mindre. Krav-spesifikasjonene er ikke spikret, men det blir mindre, og med plass til rullestol i midten. Dessuten er de elektriske, fortalte markedsanalytiker Ingrid Ødegård i selskapet AtB Transport.

I Oslo kjøres passasjerene hjemmefra og dit de skal, i Trondheim skal de ikke kjøres fra dør til dør, men hjemmefra og til et målpunkt, for eksempel et kjøpesenter, eller eldresenter.

- For noen vil tilbudet bli et supplement til det eksisterende kollektivtilbudet, mens for andre vil det oppleves som det eneste tilbudet, fordi de bor langt unna det ordinære rutetilbudet fastslo markedsanalytikeren.

AtB har jobbet med prosjektet siden april, og det to år lange pilotprosjektet skal sjøsettes i 2020.

I jakten på den beste modellen, gjorde AtB markedsundersøkelser.

- Vi inviterte eldre for å finne ut hvor og hvordan de reiser, og hva de gjør på dagtid. Men vi så faren i at vi på den måten bare kom i kontakt med de sosialt aktive. Derfor dro vi også hjem til potensielle brukere, og intervjuet dem der.

INSPIRERT AV OSLO: Oslo har sine rosa busser, nå jobber AtB Transport med et liknende opplegg, fortalte markedsanalytiker Ingrid Ødegård.

De sikret spredning både i alder og geografi.

-  Men vi mangler nok noen svar fra de som sitter mest hjemme alene, sa Ødegård.

Undersøkelsene ga klar beskjed: Mange var skeptisk til å benytte seg av dette tilbudet til viktige avtaler. Kjøringen måtte ikke ta for lang tid. Brukerne ønsket varsel om bussens ankomst i forkant på sms. Og de var positive til bestilling og betaling via telefon, app, eller t-kort.

-  Målet er at det skal bli en permanent del av det totale mobilitetstilbudet. Dette fleksible prosjektet vil gi en god flatedekning for de eldre, sa markedsanalytikeren, som mener 67pluss går rett inn i samfunnsmålet om økt satsing på kollektivtilbud.

At flere eldre bilførere kanskje vil foretrekke dette, vil også gi økt trafikksikkerhet.

- Dessuten blir reisen en sosial arena, turen blir et mål i seg selv. Og det gjør det lettere for folk å komme seg ut av hjemmene sine, sa Ødegård.

Det stilles strenge krav til sjåførene de skal yte service ut over det ordinære:

- De må være ekstra gode til å snakke med passasjerene, hjelpe med av- og påstigning, og med å få varer inn og ut av bussen.