Stadig økende kompetanse

Kommunal sektor yter tjenester der det stilles høye krav til de ansattes kompetanse. Utviklingen går i retning av at det i en stadig større andel stillinger stilles krav om formell kompetanse. I kommuner og fylkeskommuner utføres drøyt halvparten av årsverkene i stillinger med krav om høyere utdanning (eksklusive ledere) og en fjerdedel av fagarbeidere (eller tilsvarende). I tillegg er det drøyt 13 prosent ufaglærte og omtrent 10 prosent ledere. Omtrent tre av fire ledere har UH-utdanning.

Andelen årsverk med krav om høyere utdanning har økt med 7,9 prosentenheter siden 2005. Andelen utført av ufaglærte går mest tilbake, med en nedgang på 5,4 prosentenheter i samme periode. Utviklingen i kompetansesammensetningen i kommuner og fylkeskommuner er vist i figur 1.

Utviklingen er vidt forskjellig innen de ulike tjenesteområdene. Innen helse, pleie og omsorg har andelen ufaglærte bare vært svakt avtagende over tid, og andelen har nå flatet ut. Men andelen ansatte med krav om høyere utdanning har økt kraftig på bekostning av andelen faglærte. I 2005 var andelen faglærte 12 prosentpoeng høyere enn andelen med krav om høyere utdanning, mens den nå er 8 prosentpoeng lavere. Andelen høyt utdannede har økt med drøyt 13 prosentpoeng i perioden. De seneste årene har endringene avtatt og andelene stabilisert seg. På tross av økning over den seneste tjueårsperioden, er andelen med høyere utdanning klart lavere enn gjennomsnittet i kommunal sektor. Når helse/pleie/omsorg vokser raskere enn andre tjenesteområder, bidrar det derfor isolert sett til at kompetansenivået i sektoren faller. Kompetansehevingen vist i figur 1 skjer altså på tross av forskyvningen mellom tjenesteområder. Tallene for helse, pleie og omsorg er vist i figur 2.

Den viktigste utviklingen innenfor barnehage er at andelen årsverk som er utført av ufaglærte har sunket markant. I 2005 var 43 prosent av årsverkene i de kommunale barnehagene utført av ufaglærte. I fjor var andelen bare 22 prosent. Samtidig med at andelen ufaglærte har sunket, har andelen faglærte og ansatte i stillinger med krav om høyere utdanning økt. Gruppen med krav om høyere utdanning er størst, og det er også flere fagarbeider enn ufaglærte. Dette antyder at kvaliteten på tjenesten har økt i perioden. Også innen dette tjenesteområdet har imidlertid utviklingen flatet ut de seneste årene. Utviklingen er vist i figur 3.

Utviklingen innen undervisning skiller seg klart fra de øvrige tjenesteområdene. Innen skoleverket er kompetansesammensetningen forholdsvis stabil for alle grupper gjennom hele perioden. Men også her blir det færre ufaglærte og flere fagarbeidere, og det seneste året har andelen med høyere utdanning økt noe. Ellers er tjenesteområdet undervisning kjennetegnet av det de ansatte har høy kompetanse. 65 prosent av årsverkene utføres av ansatte i stillinger med krav om høyere utdanning.

Innen undervisning har det imidlertid vært en viktig utvikling som ikke kommer fram med oppdelingen over. Undervisningspersonellet har i hele perioden hatt høy utdanning, så andelen i stillinger med krav om UH-utdanning endrer seg lite. Men hvor mye slik utdanning de ansatte har, har endret seg. Figur 4b viser utviklingen for undervisningsstillinger med krav om høyere utdanning. Vi ser at lærer (3-årig) og adjunkt (4-årig) har sunket kraftig, mens stillingene med krav om lenger utdanning har økt tilsvarende. Det har altså også innen undervisning vært en utvikling i retning økende kompetanse.

Tallene i denne artikkelen tar utgangspunkt i stillingsgruppene i Hovedtariffavtalen. Lærere uten godkjent utdanning er derfor gruppert sammen med fagarbeiderne. Tallene er vist i figur 4.