Flere lærlinger i kommunal sektor

Ca. hver tredje kommune har mer enn 2 lærlinger per 1000 innbygger, viser data KS har fått fra Utdanningsdirektoratet for å lage en oversikt over lærlinger i kommunal sektor. Tallene omfatter alle kommuner og fylkeskommuner, samt interkommunale selskap som hører inn under KS’ tariffområde. Alle tall gjelder per februar 2018.

Antall lærlinger
Det er nå til sammen 7566 lærlinger i kommunal sektor. Utelater man Buskerud, som ikke var med i fjorårets tall, har antall lærlinger økt med 359 personer, til 7143. 
Landstinget i KS anbefalte i 2016 kommuner og fylkeskommuner å etablere flere læreplasser i kommunal sektor til minst 2 per 1000 innbyggere. Det er nå 1,43 lærlinger per 1000 innbyggere.

Antall lærlinger per innbygger varierer mellom kommunene. Tabell 2 deler opp kommunene etter intervaller av lærlinger per innbygger. Tyngdepunktet ligger på 1 til 1,5, og 30 prosent av kommunene har mer enn 2 lærlinger per 1 000 innbyggere. 5 prosent av kommunene har 0,5 eller færre lærlinger per 1000 innbyggere. Dette er stort sett små kommuner der vi må forvente mer variasjon i tallene fra år til år.

Hvis vi ser på hvordan antall lærlinger varierer med kommunestørrelse, finner vi at de små kommunene har flere lærlinger per innbygger. Flest lærlinger finner vi i kommuner med færre enn 4999 innbyggere og færrest i kommuner med mer enn 35.000 innbyggere. Dette kan ha sammenheng med arbeidsmarked og utdanningsmønstre i de store universitetsbyene, der en lavere andel av ungdommene velger en yrkesfaglig studieretning.

Sammenlignet med fjoråret har alle kommuner hatt en økning i lærlinger per 1000 innbyggere. Størst økning i antall lærlinger ser vi i kommuner med 18.000 - 34.999 innbyggere og kommuner med færre enn 3000 innbyggere, med henholdsvis 17,9 og 16,9 prosent økning fra fjorårets tall.

Ulike lærefag
Hvis vi ser på fordelingen over ulike lærefag, finner vi at de klart største gruppene er helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag med henholdsvis 3489 og  465 lærlinger. Etter det følger IKT-servicefag, kontor- og administrasjonsfag og institusjonskokkfag. Det er altså flest lærlinger innen de største tjenesteområdene i kommunal sektor. Det viser at det å tilby lærlingeplasser øker tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i framtiden.

Sammenligner vi med tallene fra i fjor, er det flest nye lærlinger i helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag. Der har antall lærlinger økt med henholdsvis 440 og 220 stykker. I prosentvis vekst har kokkfag og byggdrifterfag klart størst økning i antall lærlinger med henholdsvis 63,6 og 50 prosent. På den andre enden ser vi at dataelektronikerfag og kjemiprosessfag har blitt redusert med 18,5 og 11,8 prosent.

Antall lærlinger per fylke
Tabell 5 viser fordelingen av lærlinger per fylke. Aust-Agder er med 2,29 lærlinger per 1 000 innbyggere det fylket med størst tetthet av lærlinger. Etter følger Nordland, Nord-Trøndelag og Vest-Agder, alle med rundt 2 per 1000 innbyggere.

Vi så over at det var færrest lærlinger i de store bykommunene. Vi får her et tilsvarende bilde, og ser at det er helt klart lavest tetthet med lærlinger i Oslo og Akershus. Men, mens Oslo fra 2017 har en nedgang i antall lærlinger på 3,4 prosent så har derimot Akershus en oppgang på 8,4 prosent. Fylkene med størst oppgang er Troms og Finnmark med henholdsvis 20,9 og 16,8 prosent.

Kommunenes evne til å ta i mot lærlinger vil henge sammen med hvor mange fagarbeidere som jobber i kommunene. Det kan derfor være av interesse å se på hvor mange lærlinger det er per fagarbeider. Antall fagarbeidere hentes fra PAI-registeret. Forskjellene mellom fylkene er mindre når vi måler lærlinger per fagarbeider enn når vi måler lærlinger per innbygger.

Lærlinger som tar helsearbeiderfag er den største gruppen blant lærlingene, og helse er den sektoren der årsverksbehovet i kommunene forventes å øke mest de neste 10 årene.