Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK) har publisert sin årlige rapport som viser lønnsutviklingen i KS’ tariffområde.

Tariffavtalen for KS-området er delt inn i ulike lønnskapitler. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3.4 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Kapittel 3.4 består av ledere, mens kapittel 5 består av akademikere (f.eks. leger, advokater og ingeniører).

Om lag 87 prosent at de ansatte i KS-området er i kapittel 4 og de utfører ca. 85 prosent av årsverkene. For arbeidstakere i kapittel 4 var årslønnsveksten fra 2023 til 2024 5,4 prosent, mens den i kapittel 5 og 3.4 var henholdsvis 5,7 og 5,4 prosent.

Overhenget til 2025 er i kapittel 4 beregnet til 2,3 prosent, og glidningen i 2024 til 0,3 prosent. Gjennomsnittet av glidningen de tre foregående årene i kapittel 4 er beregnet til 0,2 prosent. Det betyr at anslaget for glidningen i lønnsoppgjøret i 2025 vil være 0,2 prosent. (Se boks nederst i artikkelen for forklaring på de ulike lønnsbegrepene.) Sammen med overhenget på 2,3 prosent, betyr det av 2,5 prosentpoeng av rammen for 2025-oppgjøret allerede er disponert.

Kilde: PAI/TBSK

Av de ulike lønnskapitlene i Hovedtariffavtalen var årslønnsveksten høyest for arbeidstakere plassert i kapittel 5 med 5,7 prosent. Siden 2005 har årslønnsveksten i kapittel 5 vært høyere enn i kapittel 4 i alle årene. Også i kapittel 3.4 har årslønnsveksten vært høyere enn i kapittel 4 i alle årene siden 2005, med unntak av de to siste årene.

Figur 1. Årslønnsvekst i lønnskapitlene i KS’ tariffområde 2005-2024.
Kilde: PAI/TBSK

Tabellen under viser samlet lønnsvekst for femårsperiodene 2009-2014, 2014-2019 og 2019-2024. I den siste femårsperioden fra 2019-2024 har lønnsveksten i kapittel 5 vært om lag 2,4 prosentpoeng høyere enn i kapittel 4.   

Kilde: PAI/TBSK

Lønnsvekst over «frontfagsanslaget»

Det såkalte frontfagsanslaget var i 2024 på 5,2 prosent. I år med forbundsvise oppgjør i NHO-området, som i 2024, er det Industrioverenskomsten – Verksted som utgjør frontfaget. Det vil si at NHO, i forståelse med LO, anslo lønnsveksten i frontfaget til 5,2 prosent. Frontfagsanslaget er førende for de etterfølgende lønnsoppgjørene. Foreløpig beregnet årslønnsvekst i 2024 i Industrioverenskomsten – Verksted er 6,1 prosent, altså 0,9 prosentpoeng over anslaget.

Lønnsveksten ble høyere i alle de store forhandlingsområdene sammenlignet med frontfagsanslaget. I Spekter helse (det vil si helseforetakene) ble lønnsveksten 5,6 prosent. I Staten ble lønnsveksten 5,4 prosent. Streikene i Staten i 2024 førte til at virkningstidspunktet for tarifftillegg ble forskjøvet fra 1. mai til begynnelsen av juni. Uten virkningen av forskjøvet virkningstidspunkt som følge av streikene, ville lønnsveksten i Staten vært 5,6 prosent.

Kommunesektoren kjennetegnes også av et stadig økende utdanningsnivå. Lønnssystemet i KS-området er designet slik at lønn øker med nivå på utdanning. Økende nivå på utdanning trekker derfor opp lønnsveksten. I 2024 var trakk denne effekten lønnsveksten opp med 0,2 prosentpoeng. I 2023 var denne effekten noe svakere, og trakk lønnsveksten opp med 0,1 prosentpoeng.

Spekter oppgir at endret kompetansesammensetning har trukket lønnsveksten opp med 0,2 prosentpoeng også i helseforetakene. Lønnsveksten i helseforetakene er altså 0,2 prosentpoeng høyere i helseforetakene enn i KS-området, uavhengig om en justerer for slike effekter eller ikke.

Merk at tallene for NHO, Staten og Spekter helse er foreløpig beregnet. Endelige tall blir publisert i endelig TBU-rapport i mars.   

Kilde: Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og TBSK.

Rammen for oppgjøret i KS-områdets kapittel 4 (de som er omfattet av sentrale forhandlinger) var i 2024 på 5,2 prosent. Anslaget for lønnsglidningen i 2024 var 0,1 prosent, det vil si lavere enn det den faktiske glidningen viste seg å bli.  

I KS-området er det en fast regel at anslaget for lønnsglidningen inneværende år, blir beregnet som gjennomsnittet av den faktiske lønnsglidning for de tre foregående årene. Det betyr at i noen år vil anslaget være høyere enn det den faktiske glidningen viser seg å bli, og i andre år vil anslaget være lavere enn det den faktiske glidningen viser seg å bli. Over tid går det nøyaktig like mye i favør arbeidstaker som arbeidsgiver. Dette er nærmere beskrevet her.

Lønnsvekst i kommunesektoren samlet, inklusive Oslo kommune

KS’ tariffområde består av alle landets kommuner og fylkeskommuner, med unntak av Oslo kommune som er et eget tariffområde. Når KS forhandler på vegne av kommunene og fylkeskommunene er altså Oslo kommune ikke omfattet av disse forhandlingene.

I tillegg består kommunesektoren av mange kommunalt og fylkeskommunalt eide foretak, som enten følger tariffavtalen for KS-området, eller en av tariffavtalene til tariffområdet Samfunnsbedriftene. Virksomheter i Samfunnsbedriftene følger enten HTA for KS-området, eller en av følgende tariffavtaler: Bedriftsavtalen, Energiavtale I eller Energiavtale II. Oslo kommune har også noen virksomheter som følger tariffavtalen for Oslo kommune.

I den årlige rapporten til Teknisk beregningsutvalg (TBU) omfatter kommunesektoren altså i alt fem tariffavtaler i tre ulike tariffområder. Datagrunnlaget for hovedtallene i TBU-rapporten (blant annet tabell 1.1) og TBSK-rapporten er altså det samme. Det er omfanget som er ulikt. Tabell 4 viser antall ansatte og årsverk i de fem tariffavtalene som utgjør kommunesektoren i TBU-rapporten.   

Kilde: PAI

Årslønnsveksten i kommunesektoren samlet, det vil si for alle de fem nevnte tariffavtalene, var 5,4 prosent fra 2023 til 2024.

I TBU-rapporten blir også tall for kommunesektoren inndelt i de to undergruppene «undervisningsansatte» og «øvrige ansatte». «Undervisningsansatte» omfatter lærere som oppfyller kompetansekravene, samt skoleledere og undervisningsansatte uten godkjent utdanning. «Øvrige ansatte» er i TBU-rapporten dermed definert som alle ansatte utenom undervisningsansatte. Dette kan gi inntrykk av at det føres egne forhandlinger for undervisningsansatte, noe som er ikke tilfellet. Denne inndelingen har en historisk forklaring som knytter seg til at skoleverket før 2004 forhandlet lønn med staten, selv om kommunene og fylkeskommunene også den gang var arbeidsgivere. Den gang var det derfor behov for å følge lønnsutviklingen for undervisningsansatte spesifikt.

Tabell 5 viser årslønnsvekst for kommunesektoren samlet, og for undergruppene undervisningsansatte og øvrige ansatte, slik de er definert i TBU-rapporten. Med denne inndelingen var årslønnsveksten for undervisningsansatte 5,6 prosent og for øvrige ansatte 5,4 prosent i 2024.

Kilde: TBSK og TBU

Datolønnsvekst

I lønnsstatistikk benyttes det to ulike begrep for å måle lønnsutvikling. Årslønnsvekst og datolønnsvekst. Årslønnsvekst måler endringen i gjennomsnittslønn fra ett kalenderår til det neste. Årslønnsvekst består av et overheng fra året før, i tillegg til lønnsendringer det aktuelle året. Årslønnsvekst er best egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder eller lønnskapitler som kan ha ulik dato for lønnstillegg.

Ved sammenligning av lønnsutvikling for grupper med samme dato for tarifftillegg, er datolønnsvekst et like egnet lønnsbegrep som årslønnsvekst. For å sammenligne lønnsutvikling mellom stillingskoder innenfor KS-områdets kapittel 4, for eksempel, er datolønnsvekst et egnet lønnsbegrep siden alle ansatte i kapittel 4 får tarifftillegg fra samme dato.

I TBSK-rapporten, som presenterer lønnsstatistikk for KS-området, er tall for årslønnsvekst beregnet for KS-området samlet, og for lønnskapitlene i Hovedtariffavtalen. I tillegg beregnes det årslønnsvekst for det som blir kalt Gruppe 1 og Gruppe 2 i kapittel 4. Gruppe 1 består av arbeidstakere i stillinger uten krav til utdanning, eller arbeidstakere på fagarbeidernivå. Gruppe 2 består av arbeidstakere med minst 3-årig høgskoleutdanning. Alle andre tall for lønnsvekst i TBSK-rapporten er presentert som datolønnsvekst. Datolønnsvekst i TBSK-rapporten viser endringen i gjennomsnittlig lønnsnivå fra 1. desember 2023 til 1. desember 2024.

TBU-rapporten viser, i likhet med TBSK-rapporten, kun hovedtallene i form av årslønnsvekst. For disse tallene er datagrunnlaget det samme som i TBSK-rapporten, det vil si KS’ PAI-register. Tall brutt ned på lavere nivåer, som for eksempel lønnsvekst etter yrkeskode, presenteres som datolønnsvekst i TBU-rapportene. Datolønnsvekst i TBU-rapporten viser endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra november 2023 til november 2024. For disse tallene er SSB datakilde. Dersom lønnstillegg har blitt gitt sent på året, kommer dette i noen tilfeller ikke med i lønnsstatistikken til SSB.

Dette er tilfellet for 2024. I 2024 ble det satt av pott til lokale forhandlinger i HTA kapittel 4, med frist for å sluttføre forhandlingene 15. oktober. Resultatet av disse forhandlingene har, for en del kommuner og fylkeskommuner, ikke kommet med i statistikken til SSB per november 2024. Det er viktig å være klar over dette, når en sammenligner tall for lønnsvekst publisert av henholdsvis SSB og KS.

I det følgende vises tall for datolønnsvekst, og ikke årslønnsvekst. Disse tallene er altså ikke sammenlignbare med hovedtallene for årslønnsvekst som ble presentert tidligere i artikkelen.  

Datolønnsvekst i KS-området fra 1. desember 2023 til 1. desember 2024 var 5,7 prosent.

Lønnsutvikling for de tolv største stillingskodene

Samtlige arbeidstakere i KS-området er plassert i en stillingskode. Stillingskoden forteller hvilket lønnskapittel i Hovedtariffavtalen (HTA) en arbeidstaker er plassert i, samt noe om hvilken utdanning og kompetanse arbeidstakeren innehar. Antall ansatte på de ulike stillingskodene i HTA varierer fra kun en person til over 50.000 personer. De tolv største stillingskodene utfører om lag 65 prosent av de ansatte i KS-området samlet.

Tabellen under viser ansatte, årsverk, gjennomsnittlig årslønn og vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 1. desember 2023 til 1. desember 2024 for de tolv største stillingskodene i KS-området. Tabellen viser også lønnsvekst per stillingskode for identiske ansatte. Med identisk ansatt menes her arbeidstakere som var i samme stillingskode både per 1. desember 2023 og per 1. desember 2024. Arbeidstakere som enten sluttet mellom 2023 og 2024, eller som ble tilsatt i løpet av 2024, er altså utelatt i beregningen av lønnsvekst for identiske ansatte. Dette gir dermed et bedre bilde på lønnsutviklingen for den enkelte ansatte som har vært ansatt gjennom hele det siste året.

Merk at det totalt er fem stillingskoder for fagarbeidere i HTA. Tabellen under viser kun lønnsnivået for den fagarbeiderkoden med flest ansatte.

Kilde: PAI/TBSK

For noen stillingskoder kan det være forholdsvis stor forskjell mellom registrert lønnsvekst når alle ansatte inkluderes, og lønnsvekst for identiske ansatte. Dette gjelder særlig stillingskoder der det enten er mye gjennomtrekk, eller der det er stor endring i antall årsverk.

Stillingskoden for «6572 – Assistent» er et eksempel på en stillingskode med høyt gjennomtrekk. Turnover for denne stillingskoden er over 25 prosent, sammenlignet med om lag 12 prosent for KS-området samlet. Lønnsnivået for de som slutter er typisk høyere enn lønnsnivået for de som blir tilsatt. Dermed fører høyt gjennomtrekk til at lønnsveksten trekkes ned. Lønnsvekst for de identiske ansatte er dermed 1,1 prosentpoeng høyere enn når alle ansatte regnes med.

For stillingskode «7966 – Lektor med tilleggsutdanning» er også forskjellen mellom lønnsvekst for alle ansatte og lønnsvekst for identiske ansatte forholdsvis stor med 1,1 prosentpoeng. Turnover i denne stillingskoden er rundt syv prosent, altså godt under turnover for KS-området samlet. Men det er en stor vekst i antall årsverk i denne stillingskoden. Fra 2023 til 2024 økte antall årsverk med over 1.400, hvorav hovedvekten er blant yngre lektorer. Lønn øker med alder slik at økt tilfang av unge lektorer trekker lønnsveksten ned. Lønnsvekst for identiske ansatte gir dermed et bedre bilde på lønnsutviklingen til den enkelte lektor som har vært ansatt de siste to årene.     

Det er viktig å være klar over at antall årsverk per ansiennitetstrinn kan være ulik mellom de ulike stillingskodene. Dette påvirker lønnsveksten for identiske ansatte ulikt. Dersom en høy andel av de ansatte i en stillingskode er på øverste ansiennitetstrinn, vil andelen ansatte som får ansiennitetstillegg fra ett år til det neste være lav. Og motsatt, dersom en høy andel av de ansatte i en stillingskode er på lave ansiennitetstrinn, vil en høy andel av de ansatte fra ett år til det neste få ansiennitetstillegg. Lønnsvekst for identiske ansatte er altså påvirket av både lønnstillegg og årsverksfordelingen på ansiennitetstrinnene.

Lønnsutvikling for stillingsgruppene i HTA kapittel 4

I Hovedtariffavtalens kapittel 4, tilhører hver stillingskode en stillingsgruppe. Det gis de samme sentrale lønnstilleggene til alle arbeidstakere i samme stillingsgruppe (som er på samme ansiennitetstrinn). Det vil eksempelvis si at det gis samme lønnstillegg til en sykepleier med 3-årig UH-utdanning som til en barnehagelærer, og samme lønnstillegg til en adjunkt med 4-årig grunnskolelærerutdanning som til en spesialsykepleier.

Stillingsgruppene i kapittel 4 avspeiler utdanningsnivå. Det er altså samme krav til nivå på utdanning til alle i samme stillingsgruppe, uavhengig av hvilket tjenesteområde arbeidstakeren jobber innenfor. Antall arbeidstakere i de ulike stillingsgruppene varierer fra 7.600 til 122.000. Fra 1.5.2024 ble det opprettet en ny stillingsgruppe for stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning. Det er foreløpig kun 40 årsverk i denne stillingsgruppen. Den er derfor utelatt fra tabellen under.    

Kilde: PAI/TBSK

Merk at i tabell 7 er identiske ansatte definert som de som var i samme stillingsgruppe i både 2023 og i 2024. Noen kan altså ha byttet stillingskode innenfor samme stillingsgruppe, men er likevel definert som identisk ansatt i stillingsgruppen.

Lønnsutvikling for ledere

Tabell 8 viser gjennomsnittlig lønnsnivå og lønnsvekst fra 1. desember 2023 til 1. desember 2024 (datolønnsvekst) for ledere på ulike nivåer. Datolønnsveksten for alle ledere på alle nivåer samlet sett var 5,5 prosent fra 1. desember 2023 til 1. desember 2024. For alle ledere som var ansatt i en lederkode både per desember 2023 og per desember 2024 var lønnsveksten 5,9 prosent.

Lederkoder med første siffer lik 7, er ledere som er plassert i kapittel 4, det vil si at de er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger. Lederkoder med første siffer lik 9 eller 8, er ledere som er plassert i kapittel 3 eller 5. Disse er kun omfattet av lokale forhandlinger i den enkelte kommune/fylkeskommune.    

Kilde: PAI/TBSK

Per 1. desember 2024 var det 251 mannlige og 123 kvinnelige kommunedirektører. Dette inkluderer fylkeskommunedirektører. Gjennomsnittslønn samlet sett for disse var 1.392.800 kroner. For kvinner var den 1.394.900 kroner, og for menn 1.391.800 kroner. Lønnsvekst for alle kommunedirektører samlet var 6,1 prosent fra desember 2023 til desember 2024. For kvinner var den 6,2 prosent, og for menn 6,1 prosent. Gjennomsnittslønn for kommunedirektører øker med kommunestørrelse, se tabell 9.

Kilde: PAI

Merk at med identiske ansatte i tabell 9 menes kommunedirektører som var ansatt i en kommune i samme størrelsesintervall både i 2023 og i 2024.

Lønn etter kjønn

Tre av fire arbeidstakere i kommunesektoren er kvinner. Lønnsveksten fra 1.12.2023 til 1.12.2024 var 5,8 prosent for kvinner, og 5,5 prosent for menn.

Kvinners lønn som andel av menns lønn var 94,8 prosent per 1.12.2024. Lønnsgapet mellom kvinner og menn har blitt stadig mindre de siste 20 årene. Det meste av lønnsgapet forklares ved at kvinner og menn er ulikt fordelt på stillinger med ulikt lønnsnivå. Dersom kvinner og menn hadde vært likt fordelt på de ulike stillingskodene i HTA, ville andelen vært 98,1 prosent. Se her for mer om lønn etter kjønn i kommunesektoren.

Kilde: PAI/TBSK

Datagrunnlag

Tallene i denne artikkelen er hentet fra følgende kilder:

• TBSK-rapporten for 2025
• Foreløpig TBU-rapport for 2025
• KS’ PAI-register.

Datagrunnlaget i de årlige TBSK-rapportene er KS’ PAI-register. KS’ PAI-register består av innrapporterte lønnsopplysninger fra samtlige kommuner, fylkeskommuner og (fylkes)kommunalt eide virksomheter.

Datagrunnlaget for tall om kommunesektoren i de årlige TBU-rapportene kommer fra to ulike kilder. Hovedtallene for årslønnsvekst i tabell 1.1 og de fleste andre tallene i kapittel 1, er KS’ Pai-register datakilden. Her inngår også Oslo kommune, samt virksomheter som følger en av tariffavtalene til Samfunnsbedriftene. For øvrige tall i resten av TBU-rapporten, blant annet datolønnsvekst i kapittel 2, er SSB datakilden. 

Alle tall for gjennomsnittlig lønnsnivå i denne artikkelen er vist ved gjennomsnittlig månedsfortjeneste per 1. desember 2024, multiplisert med 12. Månedsfortjeneste vil si grunnlønn pluss faste og variable tillegg, men ikke overtid. 

Se hele TBSK-rapporten her.