Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK) har publisert sin årlige rapport som viser lønnsutviklingen i KS’ tariffområde.

Tariffavtalen for KS-området er delt inn i ulike lønnskapitler. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3.4 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Kapittel 3.4 består av ledere, mens kapittel 5 består av akademikere (f.eks. leger, advokater og ingeniører).

Om lag 87 prosent at de ansatte i KS-området er i kapittel 4, og de utfører ca. 85 prosent av årsverkene. For arbeidstakere i kapittel 4 var årslønnsveksten fra 2022 til 2023 5,7 prosent, mens den i kapittel 5 og 3.4 var henholdsvis 5,9 og 5,6 prosent.

Overhenget til 2024 er i kapittel 4 beregnet til 1,8 prosent og glidningen i 2023 til 0,2 prosent. Gjennomsnittet av glidningen de tre foregående årene i kapittel 4 er beregnet til 0,1 prosent. Det betyr at anslaget for glidningen i lønnsoppgjøret i 2024 vil være 0,1 prosent. (Se boks nederst i artikkelen for forklaring på de ulike lønnsbegrepene.)

Kilde: PAI/TBSK

Siden 2005 har lønnsveksten i kapittel 5 vært høyere enn i kapittel 4 i alle årene. Også i kapittel 3.4 har lønnsveksten vært høyere enn i kapittel 4 i alle årene, bortsett fra i 2023, da lønnsveksten var 0,1 prosentpoeng høyere i kapittel 4 enn i kapittel 3.4.

Figur 1. Årslønnsvekst i lønnskapitlene i KS’ tariffområde 2005-2023.
Kilde: PAI/TBSK

Tabellen under viser samlet lønnsvekst for femårsperiodene 2008-2013, 2013-2018 og 2018-2023. I den siste femårsperioden fra 2018-2023 har lønnsveksten vært høyest i kapittel 5. I denne perioden var samlet lønnsvekst om lag 2,4 prosentpoeng høyere i kapittel 5 enn i kapittel 4.

Kilde: PAI/TBSK

Lønnsvekst over «frontfagsanslaget»

Det såkalte frontfagsanslaget var i 2023 på 5,2 prosent. Det vil si at NHO, i forståelse med LO, anslo lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien samlet til å bli 5,2 prosent. Rammen for oppgjøret i KS-områdets kapittel 4 var 5,4 prosent. Anslaget på 5,4 prosent var basert på overhenget til 2023 uten lærerstreik i 2022. Med det faktiske overhenget til 2023, ble rammen for 2023-oppgjøret 5,7 prosent.  

Tabell 3 viser årslønnsvekst i et utvalg større forhandlingsområder for de siste fem årene, samt hva frontfagsanslaget var samme år.

Kilde: Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og PAI/TBSK.

Lønnsvekst i kommunesektoren samlet

KS’ tariffområde består av alle landets kommuner og fylkeskommuner, med unntak av Oslo kommune som er et eget tariffområde. Når KS forhandler på vegne av kommunene og fylkeskommunene er altså Oslo kommune ikke omfattet av disse forhandlingene.

I tillegg består kommunesektoren av mange kommunalt og fylkeskommunalt eide foretak, som enten følger tariffavtalen for KS-området, eller en av tariffavtalene til tariffområdet Samfunnsbedriftene. Virksomheter i Samfunnsbedriftene følger enten HTA for KS-området, eller en av følgende tariffavtaler: Bedriftsavtalen, Energiavtale I eller Energiavtale II. Oslo kommune har også noen virksomheter som følger tariffavtalen for Oslo kommune.

I den årlige rapporten til Teknisk beregningsutvalg (TBU) omfatter kommunesektoren altså i alt fem tariffavtaler i tre ulike tariffområder. Datagrunnlaget for tallene i TBU-rapporten og TBSK-rapporten er altså det samme. Det er omfanget som er ulikt. Tabell 4 viser antall ansatte og årsverk i de fem tariffavtalene som utgjør kommunesektoren i TBU-rapporten. 

Kilde: PAI

Årslønnsveksten i kommunesektoren samlet, det vil si for alle de fem nevnte tariffavtalene, var 5,6 prosent fra 2022 til 2023.

I TBU-rapporten blir også tall for kommunesektoren inndelt i de to undergruppene undervisningsansatte og øvrige ansatte. Øvrige ansatte er i TBU-rapporten dermed definert som alle ansatte utenom undervisningsansatte. Dette kan gi inntrykk av at det føres egne forhandlinger for undervisningsansatte, noe som er ikke tilfellet. Denne inndelingen har en historisk forklaring som knytter seg til at skoleverket før 2004 forhandlet lønn med staten, selv om kommunene og fylkeskommunene også da var arbeidsgivere. Den gang var det derfor behov for å følge lønnsutviklingen for undervisningsansatte spesifikt.

Med denne inndelingen viser tallene i TBU-rapporten at årslønnsveksten for undervisningsansatte var 6,1 prosent og for øvrige ansatte 5,5 prosent.

Hovedgrunnen til forskjellen i lønnsvekst mellom undervisningsansatte og øvrige ansatte, skyldes ulikt overheng fra 2022. I tariffoppgjøret i 2022 gikk Utdanningsforbundet (Unio), Skolenes landsforbund (LO) og Norsk lektorlag (Akademikerne) i streik etter mekling. Streikene ble senere avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

Rikslønnsnemnda fastslo at virkningsdato for arbeidstakere som var i konflikt skulle forskyves fra 1. mai 2022 til 27. september 2022. Dette trakk lønnsveksten ned med 0,8 prosentpoeng for undervisningsansatte i 2022, men det trakk også overhenget til 2023 opp med 0,7 prosentpoeng. For øvrige ansatte var det også en slik effekt (hovedsakelig pga. barnehageansatte som er medlem i Utdanningsforbundet), men mye svakere enn for undervisningsansatte. Dermed ble overhenget til 2023 høyere for undervisningsansatte enn for øvrige ansatte.

Det er ikke riktig slik det har blitt framstilt i ulike medier at høy lønnsvekst for undervisningsansatte skyldes at 2022-oppgjøret først kom med i data for 2023. Rikslønnsnemndas kjennelse for 2022-oppgjøret var ikke klar før 17. februar 2023, men lønnsdata for 2022 ble korrigert i henhold til kjennelsen til Rikslønnsnemnda, slik at sentrale lønnsjusteringer for 2022-oppgjøret kom med dataene for 2022.

Både hovedtallene i TBU-rapporten og alle tall i TBSK-rapporten, viser altså lønnsveksten fra 2022 til 2023, der kjennelsen til Rikslønnsnemnda har kommet med i 2022-tallene. Dette gjelder for alle ansatte, også for de som var i streik i 2022.

Dette er i motsetning til SSBs tall for lønnsvekst fra 2022 til 2023, der 2022-oppgjøret først har kommet med i dataene for 2023.

Datolønnsvekst

I lønnsstatistikk benyttes det to ulike begrep for å måle lønnsutvikling. Årslønnsvekst og datolønnsvekst. Årslønnsvekst måler endringen i gjennomsnittslønn fra ett kalenderår til det neste. Årslønnsvekst består av et overheng fra året før, i tillegg til lønnsendringer det aktuelle året. Årslønnsvekst er best egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder eller lønnskapitler som kan ha ulik dato for lønnstillegg.

Ved sammenligning av lønnsutvikling for grupper med samme dato for tarifftillegg, er datolønnsvekst et like egnet lønnsbegrep som årslønnsvekst. For å sammenligne lønnsutvikling mellom stillingskoder innenfor KS-områdets kapittel 4 for eksempel, er datolønnsvekst et egnet lønnsbegrep.

I TBSK-rapporten, som presenterer lønnsstatistikk for KS-området, er tall for årslønnsvekst beregnet for KS-området samlet, og for lønnskapitlene i Hovedtariffavtalen, samt gruppe 1 og gruppe 2 i kapittel 4. Alle andre tall for lønnsvekst i TBSK-rapporten er presentert som datolønnsvekst. Datolønnsvekst i TBSK-rapporten viser endringen i gjennomsnittlig lønnsnivå fra 1. desember 2022 til 1. desember 2023.

TBU-rapporten viser, i likhet med TBSK-rapporten, kun hovedtallene i form av årslønnsvekst. Tall brutt ned på mindre nivåer, som for eksempel etter yrke, presenteres som datolønnsvekst. Datolønnsvekst i TBU-rapporten viser endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra 1. november 2022 til 1. november 2023.

I det følgende vises tall for datolønnsvekst, og ikke årslønnsvekst. Disse tallene er altså ikke sammenlignbare med hovedtallene for årslønnsvekst som ble presentert tidligere i artikkelen.   

Datolønnsvekst i KS-området fra 1. desember 2022 til 1. desember 2023 var 6,1 prosent.

Lønnsutvikling for de tolv største stillingskodene

Samtlige arbeidstakere i KS-området er plassert i en stillingskode. Stillingskoden forteller hvilket lønnskapittel i Hovedtariffavtalen (HTA) en arbeidstaker er plassert i, samt noe om hvilken utdanning og kompetanse arbeidstakeren innehar. Antall ansatte på de ulike stillingskodene i HTA varierer fra kun en person til nesten 51.000 personer. De tolv største stillingskodene utfører om lag 62 prosent av årsverkene i KS-området samlet.

Tabellen under viser ansatte, årsverk, gjennomsnittlig årslønn og vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 1. desember 2022 til 1. desember 2023 for de tolv største stillingskodene i KS-området. Tabellen viser også lønnsvekst per stillingskode for identiske ansatte. Med identisk ansatt menes her arbeidstakere som var i samme stillingskode både per 1. desember 2022 og per 1. desember 2023.

Merk at det totalt er fem stillingskoder for fagarbeidere i HTA. Tabellen under viser kun lønnsnivået for den fagarbeiderkoden med flest ansatte.

Kilde: PAI/TBSK

Det er viktig å være klar over at sammensetningen per ansiennitetstrinn har betydning for lønnsvekst for identiske ansatte. Dersom en høy andel av de ansatte i en stillingskode er på øverste ansiennitetstrinn, vil andelen ansatte som får ansiennitetstillegg fra ett år til det neste være lav. Og motsatt, dersom en høy andel av de ansatte i en stillingskode er på lave ansiennitetstrinn, vil en høy andel av de ansatte fra ett år til det neste få ansiennitetstillegg. Lønnsvekst for identiske ansatte er altså påvirket av både lønnstillegg og årsverksfordelingen på ansiennitetstrinnene.

Lønnsutvikling for stillingsgruppene i HTA kapittel 4

I Hovedtariffavtalens kapittel 4, tilhører hver stillingskode en stillingsgruppe. Det gis de samme sentrale lønnstilleggene til alle arbeidstakere i samme stillingsgruppe (som er på samme ansiennitetstrinn). Det vil eksempelvis si at det gis samme lønnstillegg til en sykepleier med 3-årig UH-utdanning som til en barnehagelærer, og samme lønnstillegg til en adjunkt med 4-årig grunnskolelærerutdanning som til en spesialsykepleier.

Stillingsgruppene i kapittel 4 avspeiler utdanningsnivå. Det er altså samme krav til nivå på utdanning til alle i samme stillingsgruppe, uavhengig av hvilket tjenesteområde arbeidstakeren jobber innenfor. Antall arbeidstakere i de ulike stillingsgruppene varierer fra 6.900 til 123.300.   

Kilde: PAI/TBSK

Merk at i tabell 7 er identiske ansatte definert som de som var i samme stillingsgruppe i både 2022 og i 2023. Noen kan altså ha byttet stillingskode innenfor samme stillingsgruppe, men er likevel definert som identisk ansatt i stillingsgruppen.

Lønnsutvikling for ledere

Tabell 8 viser gjennomsnittlig lønnsnivå og lønnsvekst fra 1. desember 2022 til 1. desember 2023 (datolønnsvekst) for ledere på ulike nivåer. Datolønnsveksten for alle ledere på alle nivåer samlet sett var 6,0 prosent fra 1. desember 2022 til 1. desember 2023.

Lederkoder med første siffer lik 7, er ledere som er plassert i kapittel 4, det vil si at de er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger. Lederkoder med første siffer lik 9 eller 8, er ledere som er plassert i kapittel 3 eller 5. Disse er kun omfattet av lokale forhandlinger i den enkelte kommune/fylkeskommune.

Kilde: PAI/TBSK

Per 1. desember 2023 var det 251 mannlige og 119 kvinnelige kommunedirektører. Gjennomsnittslønn samlet sett for disse var 1.312.600 kroner. For kvinner var den 1.313.600 kroner, og for menn 1.312.200 kroner. Fra 1. januar 2024 ble noen kommuner og fylkeskommuner splittet, og nye ble dannet. I (fylkes)kommunene som per 1. desember 2023 skulle splittes i 2024, var det i tillegg til kommunedirektør, også prosjektledere for de nye kommunene og fylkeskommunene. Derfor var antall kommunedirektører per 1. desember 2023 høyere enn antall kommuner og fylkeskommuner på samme tidspunkt.     

Gjennomsnittslønn for kommunedirektører øker med kommunestørrelse, jf. tabellen under. Fylkeskommunedirektører er ikke inkludert i tabellen.

Kilde: PAI

Merk at med identiske ansatte i tabell 9 menes kommunedirektører som var ansatt i en kommune i samme størrelsesintervall både i 2022 og i 2023.

Lønn etter kjønn

Tre av fire arbeidstakere i kommunesektoren er kvinner. Lønnsveksten fra 1.12.2022 til 1.12.2023 var 6,2 prosent for kvinner, og 5,8 prosent for menn.

Kvinners lønn som andel av menns lønn var 94,6 prosent per 1.12.2023. Denne andelen har vært jevnt økende de siste 15 årene. Kvinner og menn fordeler seg ulikt i stillinger med ulikt lønnsnivå. Dersom kvinner og menn hadde vært likt fordelt på de ulike stillingskodene i HTA, ville andelen vært 98,2 prosent. Det meste av lønnsgapet mellom kvinner og menn forklares altså av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
Se artikkelen Stadig synkende lønnsgap mellom kvinner og menn.

Figur 2. Kvinners lønn som andel av menns lønn. Registrert andel, og andel korrigert for ulik fordeling på stillingskoder.
Kilde: PAI/TBSK

Om tallene

Tall i denne artikkelen er hentet fra TBSK-rapporten for 2024, Foreløpig TBU-rapport for 2024, og fra KS’ PAI-register. Datagrunnlaget for alle tallene i TBSK-rapporten er KS’ PAI-register som består av innrapporterte lønnsopplysninger fra samtlige kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som følger HTA for KS-området. Datagrunnlaget for hovedtallene for kommunesektoren i TBU-rapporten er også KS’ PAI-register, men her inngår også Oslo kommune, samt virksomheter som følger en av tariffavtalene til Samfunnsbedriftene.

I 2022 gikk Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag i streik, som senere ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. Som følge av at Rikslønnsnemndas kjennelse ikke forelå før 17. februar 2023, ble tallene som ble rapportert til PAI i desember 2022 ikke fullstendige når det gjelder sentrale lønnsjusteringer. Innrapporterte data for 2022 ble derfor korrigert i henhold til kjennelsen i Rikslønnsnemnda. Lønnsdata for 2022 har altså de lønnsendringer som Rikslønnsnemnda fastslo i seg.   

Alle tall for gjennomsnittlig lønnsnivå i denne artikkelen er vist ved gjennomsnittlig månedsfortjeneste per 1. desember 2023, multiplisert med 12. Månedsfortjeneste vil si grunnlønn pluss faste og variable tillegg, men ikke overtid. 

Les hele TBSK-rapporten her