I det regjeringsoppnevnte lavlønnsutvalget har forskere og representanter for partene kartlagt omfang og utvikling av lavlønn i Norge. 

Les utvalgets rapport her

Utvalget finner at lønnsforskjellene og omfanget av lavlønn har vært stabilt siden 2015, mens begge deler økte fra 1997 til 2015. 

Et samlet utvalg, inkludert alle partene i arbeidslivet, er enige om at den norske økonomien og systemet for lønnsdannelse i stor grad fungerer godt til å begrense omfanget av lavlønn. Hege Mygland, direktør i forhandlingsavdelingen, har vært medlem av utvalget. 

Definisjoner på lavlønn 

Lavlønn kan måles på ulike måter. De to vanligste målene er under to tredeler av medianlønn og under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Utvalget skriver i sin rapport at grensen for to tredeler av medianlønn var 391.200 kroner i 2022, og at seks prosent av årsverkene lå under den. Grensen for 85 prosent av industriarbeiderlønn var i samme år 463.000 kroner, og 19 prosent av årsverkene hadde lavere lønn.  

Det er ikke slik at en stor gruppe er permanent lavlønte i Norge, det er store bevegelser. Mange som er lavlønte ett år, tar videre utdanning og får stillinger med høyere lønn.  

Hvordan er situasjonen i kommunesektoren? Utvalget har ikke undersøkt det spesielt, men KS’ PAI-register med informasjon om alle ansatte i kommunesektoren gir svar. Analysen er basert på tall fra 2022, slik utvalgets rapport også er.  

Det er etter alt å dømme færre lavlønte i kommunesektoren nå, fordi partene ble enige om å prioritere lavlønte i tariffoppgjørene i både 2023 og 2024. I årets oppgjør ble det avtalt tillegg på minst 31.000 kroner for de lavest lønte stillingsgruppene. Partene er oppmerksomme på lavlønnsutviklingen, og lavlønnsutvalgets rapport vil bidra til fortsatt oppmerksomhet om problemstillingen.    

Lavlønn i kommunesektoren 

Kommunesektoren har et stort mangfold av oppgaver som krever mange yrkesgrupper med ulikt utdanningsnivå. En del stillinger har ikke krav til utdanning og er lavere lønnet.  

I KS-området er det et garantilønnssystem som sikrer ansatte en minste årslønn etter utdanningsnivå og ansiennitetslengde. De fleste garantilønnsnivåene er høyere enn målene som brukes for lavlønn, men i stillingsgruppene med lavest utdanningsnivå ligger noen grupper under lavlønnsmålene. Det gjelder særlig stillinger uten krav til utdanning. Dette er altså garantert minstelønn, og mange har høyere lønn enn det.  

Hvor stor er den faktiske andelen lavlønte i kommunesektoren?  

Tall fra PAI-registeret viser at andelen lavlønte i kommunesektoren ligger litt under andelen for hele arbeidslivet. 27.000 personer, 5,5 prosent, hadde i 2022 lønn som lå under to tredeler av medianlønn. Om lag 84.000 personer, 17 prosent, hadde lønn under 85 prosent av industriarbeiderlønn.  

Det har vært en økning i lavlønte målt etter medianlønn. Det har vært en trend i mange år at det er blitt flere yngre arbeidstakere i kommunesektoren, i stillinger uten krav til utdanning. Samtidig er det også blitt stadig flere ansatte med høyere utdanning. 

Få har varig lavlønn 

Det er i hovedsak yngre arbeidstakere i kommunesektoren som er lavlønte. 27 prosent av arbeidstakere under 25 år ligger under to tredeler av medianlønn, mens andelen er 19 prosent blant dem mellom 25 og 30 år.  

Samtidig er turnoveren blant lavlønte betydelig høyere enn for andre arbeidstakere, rundt 40 prosent etter medianlønn-målet. Det er også færre heltidsansatte blant lavlønnede enn for alle ansatte samlet, mellom 30 og 37 prosent avhengig av hvilket lavlønnsmål man bruker.  

Ung alder, høy turnover og lav heltidsandel tyder på at de lavest lønte i kommunal sektor ikke forblir lavlønte over lang tid. Mange av de lavlønte er unge som jobber deltid i en periode før de går videre til utdanning eller høyere lønte stillinger.   

Et mindre antall ansatte er varig lavlønte. Blant dem som var ansatt i kommunesektoren i alle årene mellom 2018 og 2022, var 1.700 personer lavlønte hele perioden etter medianlønn-målet og 23.000 personer etter industriarbeiderlønn-målet. Det utgjør henholdsvis 0,5 og 7 prosent.  

Stillingsgruppene med høyest andel lavlønte er renholdere, assistenter i skoler og barnehager, undervisningsansatte uten godkjent utdanning og hjemmehjelper. Alle disse er stillinger uten krav til utdanning.