1. Sykefraværsutviklingen 2020-2023 i hovedtrekk

Samlet sykefravær for alle sektorer (privat, statlig og kommunal) gikk svakt ned, fra 6,8 prosent i gjennomsnitt i 2022 til 6,7 prosent i 2023. Det meste av sykefraværet er legemeldt og dette økte fra 5,4 prosent i 2022 til 5,6 prosent i 2023.

Fra 2022 til 2023 var det ingen økning i det legemeldte sykefraværet i kommunene, mens det var en svak økning i fylkeskommunene. Både kommunene og fylkeskommunene hadde en betydelig økning i legemeldt fravær fra 2020 til 2021, mens det var svakere økning de to påfølgende årene.

Tabell 1. Sykefravær, gjennomsnitt pr. år 2020-2023. Alle næringer. Prosent.

2. Sykefraværsutviklingen i hovedtrekk – kvartalstall

Sesongjusterte tall viser økende sykefravær i 2023
Sykefraværet varierer mellom kvartalene i et noenlunde likt mønster fra år til år. For å kunne følge utviklingen fra kvartal til kvartal uavhengig av årstid, sesongjusteres tallene. Sesongjustert sykefravær var på 7,0 prosent i 4. kvartal 2023, opp 0,2 prosentenheter fra 3. kvartal. De sesongjusterte tallene viser at sykefraværet økte jevnt gjennom hele 2023, og at nivået i 4. kvartal var det høyeste siden slutten av koronapandemien. Sykefraværet var høyere under svineinfluensaen i 2009, med 7,2 prosent og i 1. kvartal 2022 hvor det var rekordhøyt koronarelatert sykefravær på 7,3 prosent. Sykefraværet er sjelden så høyt som 7 prosent. Gjennomsnittlig sykefravær de siste fem årene før pandemien var 5,7 prosent, og ikke i noe kvartal var det over 6,0 prosent.

Tabell 2: Egen- og legemeldt sykefravær, alle sektorer. 1. kvartal 2022 – 4. kvartal 2023.

Høyere sykefravær i 3. og 4. kvartal
SSB gjennomfører hvert kvartal en utvalgsundersøkelse av det egenmeldte sykefraværet. På grunnlag av disse undersøkelsene estimeres det totale egenmeldte sykefraværet. Deretter legges tallene for egenmeldt fravær sammen med tallene for legemeldt fravær slik at man får frem det samlede sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede fraværet i kommunesektoren, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Tabellen nedenfor viser det samlede sykefraværet i de tre sektorene som statistikken er inndelt i. Disse tallene er ikke sesongjustert. 

Tabell 3: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor. 1. kvartal 2022 – 4. kvartal 2023 (ikke sesongjusterte tall).

Tabell 3 viser at samlet egen- og legemeldt sykefravær var betydelig lavere i første kvartal 2023 enn i første kvartal 2022, da det nådde en topp under pandemien. I annet kvartal var sykefraværet om lag det samme som året før, mens det var høyere både i tredje og fjerde kvartal sammenliknet med de samme kvartalene i 2022. De to siste kvartalene økte sykefraværet også i privat og statlig sektor, sammenliknet med 2022.

Legemeldt sykefravær
Det legemeldte sykefraværet var på 8,3 prosent i kommunene og 5,7 prosent i fylkeskommunene i 4. kvartal 2023. Både for kommunene og fylkeskommunene var dette noe høyere enn i samme kvartal i 2022. Gjennomsnittlig legemeldt fravær for alle sektorer samlet (statlig, kommunal og privat) var på 6,0 prosent, også dette høyere enn i 4. kvartal 2022. Legemeldt fravær i kommunene var 2,3 prosentenheter høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, mens fraværet i fylkeskommunene lå 0,3 prosentenheter lavere enn gjennomsnittet dette kvartalet.  

Tabell 4: Legemeldt sykefravær alle sektorer, kommuner og fylkeskommuner. 1. kvartal 2022 – 4. kvartal 2023 (ikke sesongjusterte tall).

I 4. kvartal 2023 hadde yrkesgruppene barnehage- og skoleassistenter og pleiemedarbeidere høyest legemeldt sykefravær av alle yrkesgrupper, på henholdsvis 9,9 og 9,4 prosent. Begge er blant yrkesgruppene med høyest antall arbeidstakere. Et høyt sykefravær i disse yrkesgruppene vil dermed være med på å øke det totale sykefraværet. I disse yrkesgruppene er kvinneandelen litt over 80 prosent.  Tallene for yrkesgrupper omfatter kommunal, statlig og privat sektor samlet.

3. IA-avtalen

Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har et overordnet mål om å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og på denne måten øke sysselsettingen. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen, og den gjelder nå hele arbeidslivet. Avtalen er fornyet flere ganger, og avtaleperioden 2019-2022 er forlenget med to år til utløpet av 2024.

Et av hovedmålene som ble satt for avtaleperioden 2019-2022 var at sykefraværet skulle reduseres med ti prosent, sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Rapportering om utviklingen i sykefraværet justert for sesong, influensa og korona, viser at dette målet ikke var nådd ved utgangen av 2022. Tvert imot økte fraværet, noe som må ses i sammenheng med pandemien. Både direkte sykdom, smitteverntiltak, regler knyttet til sykepengerettigheter og den generelle situasjonen på arbeidsmarkedet kan ha påvirket sykefraværet i ulik grad.  Dette fremgår av rapporten fra faggruppen for IA-arbeidet. Rapporten kan leses her. En tilsvarende rapport med oppdatert statistikk for 2023 vil bli utarbeidet i 2024.

4. Sykefraværet i kommunene og fylkeskommunene

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike tjenestesektorer. Sykefraværet er høyere innen helse og omsorg og barnehager enn i f.eks. administrasjon. Det er viktig å være klar over at endringer i andelen årsverk i de ulike sektorene, har betydning for utviklingen i det samlede, gjennomsnittlige sykefraværsnivået. Demografisk utvikling og politisk prioritering har de siste årene gitt en sterk årsverksvekst i sektorene med høyt sykefravær relativt til sektorene med lavt sykefravær. Disse prosessene trekker i retning av en økning i sykefraværet, selv om sykefraværet i hver sektor ikke endres.

Innenfor IA-avtalen målrettes innsatsen spesielt mot bransjer og sektorer med potensial for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er organisert gjennom bransjeprogrammer, hvor barnehager og sykehjem omfattes av hvert sitt bransjeprogram.

Gjennom det meste av perioden for den gjeldende IA-avtalen har barnehagene hatt det høyeste sykefraværet i kommunene. Også sykehjem har hatt klart høyere fravær enn gjennomsnittet. Det legemeldte fraværet i barnehagene var 26 prosent høyere enn gjennomsnittlig legemeldt fravær i kommunene i 4. kvartal 2023, mens legemeldt fravær i sykehjem var 14 prosent høyere enn gjennomsnittet.

Statistikk som NAV utarbeider for bransjeprogrammet, viser at sykefraværet jevnt over er høyere i kommunale barnehager enn i private og ideelle barnehager. Sykefraværet varierer både med alder og kjønn, og forskjellene mellom kommunale og private barnehager kan delvis forklares med høyere andel eldre ansatte og høyere andel kvinner i de kommunale barnehagene.  Ansatte over 50 år utgjorde 28,5 prosent av de ansatte i kommunale barnehager og 18,5 prosent av de ansatte i private barnehager i andre kvartal 2023, ifølge NAVs statistikk for bransjeprogrammet. Det er også litt høyere andel kvinner i de kommunale enn i de private barnehagene, henholdsvis 89 prosent og 86 prosent.

Figur 1. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2020 – 4. kvartal 2023. Kommuner

Figur 2. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 4. kvartal 2023. Kommuner

I fylkeskommunene arbeider tre fjerdedeler av de ansatte i videregående skole. Det er derfor naturlig at samlet, legemeldt fravær i fylkeskommunene i stor grad gjenspeiler fraværet i videregående skole. I figur 3 ser vi at fraværet i yrkesfaglige programmer er høyere enn i studiespesialisering. Det er tydelige sesongvariasjoner i fraværet, med høyest fravær i første kvartal. Fraværet var litt høyere alle kvartalene i 2023 enn i tilsvarende kvartaler i 2022 for ansatte i alt og for ansatte i yrkesfaglige programmer.

Figur 3. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2020 – 4. kvartal 2023. Fylkeskommuner

Mer sykefraværsstatistikk finnes på denne siden hos SSB:
https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot