Permisjonsfraværet   

Permisjonsfraværet i kommunal sektor er på 3,2 prosent, når vi kun betrakter lønnet permisjon. Foreldrepermisjon og fravær med sykt barn utgjør størstedelen av dette fraværet.  

Tabell 1: Permisjonsfravær i kommunal sektor. I prosent.
  Lønnet permisjon Ulønnet
Kjønn Lønnet permisjon i alt Sykt barn Svangerskaps- og 
foreldrepermisjon
Annet lønnet  
Kvinner og menn 3,2 0,4 2,1 0,8 1,3
Kvinner 3,6 0,4 2,4 0,8 1,5
Menn 2,1 0,3 1,1 0,8 0,8

 

Når ansatte har lønnet permisjon utbetaler arbeidsgiver lønn uten å motta arbeid. Verdien av arbeidet som ikke utføres i kommunal sektor på bakgrunn av permisjonsfravær er anslått å være på omtrent 7,5 mrd. per år. 

 

Tabell 2: Anslag på samlede kostnader ved permisjonsfravær. I milliarder kroner.

 

Kjønn

Lønnet permisjon i alt

Sykt barn

Svangerskaps- og foreldrepermisjon

Annet lønnet

Kvinner og menn

 

7,6

0,9

4,9

 1,9

Kvinner

6,4

0,7

4,2

 1,4

Menn

1,2

0,2

0,6

 0,4

 

Det meste av disse kostnadene betales av NAV, siden permisjonene gir rett til for eksempel foreldrepenger. En ikke ubetydelig del av kostnadene bæres likevel av kommunal sektor som arbeidsgiver. Dette er delvis fordi det kan gis lønnet permisjon som ikke gir grunnlag for ytelser fra NAV, og delvis fordi avtaleverket sikrer bedre ytelser enn den ansatte ville hatt krav på etter lovverket. Staten dekker også noen kostnader ved å dekke deler av vikarkostnadene ved utdanningspermisjon for undervisningspersonell. Samlet sett er kostnaden for staten omtrent 5,5 mrd. per år, mens kostnaden for kommuner og fylkeskommuner er omtrent 2 mrd.  

 

Tabell 3: Anslag på kommunesektorens kostnader ved permisjonsfravær. I milliarder kroner.

 

Kjønn

Lønnet permisjon i alt

Sykt barn

Svangerskaps- og foreldrepermisjon

Annet lønnet

Kvinner og menn

2,1

0,1

                                                                  0,7

1,2

Kvinner

1,7

0,1

0,7

1,0

Menn

0,4

0,0

0,1

0,2

 

Fravær grunnet ulønnet permisjon er på 1,3 prosent. Siden arbeidsgiver ikke betaler for dette arbeidet er det ikke en kostnad slik den ble beregnet for lønnet permisjon. Men både lønnet og ulønnet permisjon vil likevel medføre kostnader i form av administrasjon ved å skaffe vikarer, tapt kvalitet i tjenestene og lignende. Dette er ikke tatt med i beregningene.

 

Beregningsmodellen

Tallene er beregnet ved bruk av data fra PAI-registeret og KS’ modell for beregning av sykefraværskostnader. Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført. Den tar utgangspunkt i at verdien av et dagsverk er lik summen arbeidsgiver er villig til å betale for dagsverket. Et dagsverk er da verdt det arbeidsgiver betaler, det vil si lønn, tillegg, feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Det antas at arbeidet ikke blir utført ved fravær, og modellen regner ut verdien av dagsverkene som ikke blir utført. Tallene som framkommer er altså verdien av produksjonstapet, og er et reelt tap. Det er ikke et tall som framkommer i kommunens regnskap. Denne modellen er brukt også til å gi et overslag på kostnadene ved permisjonsfravær.