Kilde

Hvis ikke annet fremgår, så er sykefraværet beregnet som dagsverk med sykefravær i prosent av avtalte dagsverk. Kilde for alle tall er SSB dersom ikke annet er oppgitt.

I kommunene var fraværet høyest i barnehagene, mens det i fylkeskommunene var tannhelsetjenesten som hadde høyest fravær.

Sykefraværsutviklingen i 2019-2021 i hovedtrekk

Samlet sykefravær på landsbasis økte fra 6,1 prosent i 2020 til 6,4 prosent i 2021. Det meste av dette er legemeldt fravær, som økte fra 5,3 prosent i 2020 til 5,4 prosent i 2021.  Også det egenmeldte fraværet økte i 2021.

Det siste halve året i 2021 var sykefraværet det høyest registrerte på over 10 år, ifølge SSB. Da er tallene justert for normale sesongvariasjoner. Fra juli til september i 2021 var sykefraværet på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, og fraværet økte ytterligere i siste kvartal 2021. Det var en kraftig økning i antall influensa- og koronadiagnoser i perioden oktober til desember. Når det justeres både for sesongvariasjoner og for influensa- og koronadiagnoser, er sykefraværet ganske stabilt, går det frem av SSBs sykefraværsstatistikk.

I kommunene var det en klar økning i legemeldt fravær både i 2020 og 2021. Fylkeskommunene hadde også en økning begge år, men økningen var sterkere i 2021 enn i 2020. Gjennomsnittlig legemeldt fravær var på 7,9 prosent i kommunene og 5,5 prosent i fylkeskommunene i 2021.

Tabell 1. Sykefravær, gjennomsnitt pr. år 2019-2021. Alle næringer. Prosent.

 

2019

2020

2021

Sykefravær alle næringer

Egen- og legemeldt

5,8

6,1

6,4

Egenmeldt

0,9

0,9

1,0

Legemeldt

4,9

5,3

5,4

Legemeldt sykefravær – kommuner og fylkeskommuner

Kommuner

6,9

7,4

7,9

Fylkeskommuner

4,9

5,0

5,5

Sykefraværsutviklingen i hovedtrekk - kvartalstall

Det legemeldte sykefraværet var på 8,6 prosent i kommunene og 5,9 prosent i fylkeskommunene i 4. kvartal 2021. Gjennomsnittlig legemeldt fravær for alle sektorer samlet (statlig, kommunal og privat) utgjorde 5,9 prosent. Dermed var fraværet i kommunene 2,7 prosentenheter høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, mens fraværet i fylkeskommunene var som gjennomsnittet.  

Tabell 2: Legemeldt sykefravær alle sektorer og kommunesektoren.  1. kvartal 2020 – 4. kvartal 2021.

 

2020

2021

 

 K1

 K2

K3

K4

K1

K2

K3

K4

Alle sektorer

6,1

5,1

4,5

5,5

5,7

5,3

4,7

5,9

Kommuner

8,4

7,0

6,1

8,0

8,5

7,9

6,5

8,6

Fylkeskommuner

5,8

4,5

4,0

5,6

6,1

5,6

4,4

5,9

Yrkesgruppene med høyest legemeldt sykefravær i slutten av 2021 var pleie- og omsorgsarbeidere, renholdere og medisinske yrker. Assistenter i barnehage og skole inngår i gruppa pleie- og omsorgsarbeidere. Også andre helserelaterte yrker, renovasjons- og gjenvinningsarbeidere og undervisningspersonale, inkludert barnehagelærere, hadde sykefravær klart over gjennomsnittet.

NAV har gjort en analyse av sykefravær fordelt på diagnosegrupper. Der går det frem at økningen i legemeldt fravær i 4. kvartal var størst for diagnosen «påvist covid-19». Antallet tapte dagsverk økte med 220 prosent, sammenliknet med samme kvartal året før. Det betyr at legemeldt sykefravær med påvist covid-19 ble mer enn tredoblet. Økningen var sterkere for kvinner enn for menn. Kvinner er i større grad enn menn sykmeldt med korona, og det kan skyldes at de i større grad jobber i yrker med mye nærkontakt med andre mennesker. Mer om NAVs analyser kan leses her: Sykefraværet i 4. kvartal 2021.

Tallene for yrkesgrupper og diagnosegrupper omfatter alle sektorer – kommunal, statlig og privat.   

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB hvert kvartal en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere det egenmeldte sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede fraværet i kommunesektoren, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Tabellen nedenfor viser det samlede sykefraværet i de tre hovedsektorene statlig, kommunal og privat sektor.

Kvartalstallene viser at samlet sykefravær var høyere i de tre siste kvartalene i 2021 enn i tilsvarende kvartaler i 2020, i alle hovedsektorene.

Tabell 3: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor. 1. kvartal 2020 – 4. kvartal 2021.

 

2020

2021

 

K1

K2

K3

K4

K1

K2

K3

K4

Alle sektorer

7,3

5,7

5,2

6,4

6,7

6,1

5,5

7,2

Statlig forvaltning m.m.

7,2

5,0

4,9

6,1

6,3

5,9

5,4

7,0

Kommuneforvaltn.

(komm. og fylkesk.)

 

9,6

 

7,5

 

6,7

 

8,9

9,5

8,6

7,3

10,0

Privat sektor og

off. eide foretak

 

6,6

 

5,2

 

4,8

 

5,6

5,9

5,3

5,0

6,4

Sykefraværet i kommunene og fylkeskommunene

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike tjenestesektorer. Sykefraværet er høyere innen helse og omsorg og barnehager enn i f.eks. administrasjon. Det er viktig å være klar over at endringer i andelen årsverk i de ulike sektorene, har betydning for utviklingen i det samlede, gjennomsnittlige sykefraværsnivået. Demografisk utvikling og politisk prioritering har de siste årene gitt en sterk årsverksvekst i sektorene med høyt sykefravær relativt til sektorene med lavt sykefravær. Disse prosessene trekker i retning av en økning i sykefraværet, selv om sykefraværet i hver sektor ikke endres.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gjelder nå hele arbeidslivet. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen. Den er fornyet flere ganger, senest 1.1.2019. Hovedmålet i avtalen er at sykefraværsprosenten i løpet av fireårsperioden 2019–2022 skal reduseres med ti prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, og at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Prioritert innsats rettes mot utvalgte bransjer gjennom bransjeprogram. Barnehager og sykehjem er omfattet av bransjeprogrammet.

Gjennom det meste av treårsperioden 2019-2021 har barnehagene hatt det høyeste sykefraværet i kommunene. Også sykehjem har klart høyere fravær enn gjennomsnittet i kommunene. Det legemeldte fraværet i barnehagene var 31 prosent høyere enn gjennomsnittlig legemeldt fravær i kommunene i 4. kvartal 2021, mens legemeldt fravær i sykehjem var 17 prosent høyere enn gjennomsnittet.

Både i barnehager og sykehjem var legemeldt sykefravær høyere hvert enkelt kvartal i 2021 enn i tilsvarende kvartaler i 2020. Statistikk som NAV utarbeider for bransjeprogrammet, viser at sykefraværet jevnt over er høyere i kommunale barnehager enn i private og ideelle barnehager. Sykefraværet varierer både med alder og kjønn, og forskjellene mellom kommunale og private barnehager kan delvis forklares med høyere andel eldre ansatte og høyere andel kvinner i de kommunale barnehagene.  Andelen kvinner i kommunale og private barnehager var henholdsvis 89 prosent og 86 prosent i 2021.  Ansatte over 50 år utgjorde 28 prosent av de ansatte i kommunale barnehager og 18 prosent av de ansatte i private barnehager, ifølge NAVs statistikk for bransjeprogrammet.

Figur 1. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2019 – 4. kvartal 2021. Kommuner

Figur 2. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 4. kvartal 2021. Kommuner

I fylkeskommunene arbeider tre fjerdedeler av de ansatte i videregående skole. Det er derfor naturlig at samlet, legemeldt fravær i fylkeskommunene i stor grad gjenspeiler fraværet i videregående skole. Blant fylkeskommunenes tjenesteområder er det imidlertid høyest sykefravær i tannhelsetjenesten.

I figur 3 ser vi at fraværet i yrkesfaglige studieretninger er høyere enn i allmennfaglige studieretninger. Det er tydelige sesongvariasjoner i fraværet, med høyest fravær i 1. kvartal. Vi ser også at fraværet var høyere alle kvartalene i 2021 enn i tilsvarende kvartaler i 2020. Det gjelder begge studieretningene i videregående skole og for fylkeskommunalt ansatte samlet.

Figur 3. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2019 – 4. kvartal 2021. Fylkeskommuner

imageupy8g.png

Mer detaljerte sykefraværstall for kommunene og fylkeskommunene finnes på KS.no: Sykefraværsstatistikk for kommuner og fylkeskommuner.