Høyt sykefravær i andre kvartal 2024

Egen- og legemeldt sykefravær i alt var 9,1 prosent i andre kvartal, mot 8,5 i samme kvartal året før.

1. Sykefraværsutviklingen i hovedtrekk

Det legemeldte sykefraværet utgjorde 5,9 prosent i andre kvartal for alle sektorer (kommune, stat, privat) sett under ett. Det var en økning fra 5,5 prosent i samme kvartal 2023. Kommunene hadde et legemeldt sykefravær på 8,3 prosent i 2. kvartal, mens det i fylkeskommunene var et legemeldt sykefravær på 5,7 prosent. Dermed var det legemeldte fraværet i kommunene 2,4 prosentenheter høyere enn gjennomsnittet for alle sektorer, mens fylkeskommunene lå 0,2 prosentenheter under gjennomsnittet.

Tabell 1: Legemeldt sykefravær alle sektorer, kommuner og fylkeskommuner.  1. kvartal 2022 – 2. kvartal 2024.

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB hvert kvartal en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere det egenmeldte sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede sykefraværet i kommunesektoren, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Tabellen nedenfor viser samlet sykefravær i statlig, kommunal og privat sektor.

Tabell 2: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor. 1. kvartal 2022 – 2. kvartal 2024.

Tabell 2 viser at sykefraværet i alle tre sektorene - stat, kommune og privat - var klart høyere i 2. kvartal 2024 enn i samme kvartal 2023. I første kvartal derimot, var sykefraværet nokså likt begge årene. Kommunesektoren hadde faktisk marginalt lavere fravær i 1. kvartal i år enn i 1. kvartal i fjor.

Sykefraværet varierer mellom kvartalene i et noenlunde likt mønster fra år til år. SSB beregner derfor også sesongjusterte tall som gjør at alle kvartalstallene kan sammenliknes. Det sesongjusterte sykefraværet i alle sektorer samlet, var på 7,1 prosent i 2. kvartal 2024, fordelt på egenmeldt fravær med 1,1 prosent og legemeldt fravær med 6 prosent. Dette var det høyeste sykefraværet som er målt i et enkelt kvartal siden svineinfluensaen i 2009.

Ifølge SSB økte det egenmeldte sykefraværet med 20,8 prosent fra første til annet kvartal, nesten like mye som det sank forrige kvartal. Det legemeldte sykefraværet økte med 8,2 prosent. Det var det egenmeldte sykefraværet som økte mest prosentvis, men disse fraværene er korte sammenlignet med legemeldt fravær. Det var det legemeldte sykefraværet som bidro mest til økningen.

IA-avtalen

Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har et overordnet mål om å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og på denne måten øke sysselsettingen. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen, og den gjelder nå hele arbeidslivet. Avtalen er fornyet flere ganger, senest 1.1.2019, og gjelder til utgangen av 2024. Høsten 2024 vil det bli forhandlet om en ny IA-avtale fra 2025. Et av hovedmålene i den gjeldende IA-avtalen, er at sykefraværet i løpet av avtaleperioden skal reduseres med ti prosent, sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.  Målet om reduksjon i sykefraværet var ikke nådd ved utgangen av 2023. Utviklingen i sykefraværet og frafall fra arbeidslivet følges opp i årlige rapporter fra faggruppa i IA-arbeidet. Disse rapportene kan leses her.

2. Sykefraværet i kommunene og fylkeskommunene

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike tjenesteområder. Barnehager og sykehjem har klart høyere fravær enn gjennomsnittet i kommunene. Det legemeldte fraværet i barnehagene og sykehjemmene var henholdsvis 23 og 17 prosent høyere enn gjennomsnittet i kommunene i andre kvartal 2024. 

Figur 1. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2020 – 2. kvartal 2024. Kommuner 

Både i barnehager og sykehjem var legemeldt sykefravær om lag det samme i første kvartal i 2024 som i samme kvartal året før.  Ser vi på andre kvartal, var det legemeldte sykefraværet derimot klart høyere enn i 2023 både i barnehager og sykehjem. Den samme utviklingen ser vi for kommunene i alt disse to kvartalene (jf. tabell 1). Barnehager og sykehjem er omfattet av bransjeprogrammet i IA-avtalen, som innebærer prioritert innsats mot sektorer og bransjer med sikte på redusert sykefravær og frafall og forbedring av arbeidsmiljøet.

Statistikk som NAV utarbeider for bransjeprogrammet, viser at sykefraværet jevnt over er høyere i kommunale barnehager enn i private og ideelle barnehager. Det kan delvis forklares med høyere andel eldre ansatte og høyere andel kvinner i kommunale barnehager enn i de private.  Ansatte over 50 år utgjorde 30,6 prosent av de ansatte i kommunale barnehager og 21,0 prosent av de ansatte i private barnehager, viser NAVs årsrapport 2023 for bransjeprogrammet. Andelen kvinner er svært høy både i kommunale og private barnehager, men noe høyere i de kommunale med 89 prosent kvinner i 2023, mot 86 prosent i de private barnehagene.

Figur 2. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 2. kvartal 2024. Kommuner

I fylkeskommunene er det tannhelsetjenesten som har det høyeste sykefraværet, med 9,4 prosent i 1. kvartal og 9,2 prosent i 2. kvartal. I begge kvartaler var imidlertid sykefraværet i tannhelsetjenesten noe lavere enn i tilsvarende kvartaler i 2023.

Ansatte i videregående skole hadde lavere fravær i 1. kvartal og høyere i 2. kvartal, sammenliknet med tilsvarende kvartaler i 2023. Dette gjaldt både studiespesialisering og yrkesfag. I figur 3 ser vi også at sykefraværet i yrkesfaglige studieretninger er høyere enn i studiespesialisering. I likhet med kommunene er det tydelige sesongvariasjoner, og høyest sykefravær i første kvartal. 

Figur 3. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2020 – 2. kvartal 2024. Fylkeskommuner

Mer sykefraværsstatistikk finnes på denne siden hos SSB