1. Sykefraværsutviklingen 2021-2024 i hovedtrekk - helårstall

Samlet sykefravær ifor alle sektorer (privat, statlig og kommunal) gikk svakt opp fra 2023 til 2024, og var på 6,8 prosent i 2024. Samlet sykefravær har vært høyt og omtrent likt de tre siste årene. Det meste av sykefraværet er legemeldt, og dette økte fra 5,6 prosent i 2023 til 5,8 prosent i 2024. Det var økning i det legemeldte sykefraværet både i kommunene og fylkeskommunene fra 2023 til 2024.

Tabell 1. Sykefravær, gjennomsnitt pr. år 2021-2024. Alle næringer. Prosent.

2. Sykefraværsutviklingen i hovedtrekk – kvartalstall

Avtakende sykefravær i slutten av 2024

Sykefraværet varierer mellom kvartalene i et noenlunde likt mønster fra år til år. For å kunne følge utviklingen fra kvartal til kvartal uavhengig av årstid, blir kvartalstallene sesongjustert. Sesongjustert sykefravær var på 6,6 prosent i 4. kvartal 2024, mens det lå på 6,9 prosent både i 2. og 3. kvartal. Både egen- og legemeldt fravær sank mot slutten av året. Sykefraværet i 4. kvartal var dermed det laveste av alle kvartalene i 2024, men årsgjennomsnittet for 2024 ble likevel om lag som i 2022 og 2023 (se tabell 1).

Redusert sykefravær i alle sektorer
SSB gjennomfører hvert kvartal en utvalgsundersøkelse av det legemeldte sykefraværet. På grunnlag av disse undersøkelsene estimeres det totale egenmeldte sykefraværet. Deretter legges tallene for egenmeldt fravær sammen med tallene for legemeldt fravær slik at man får frem det samlede sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede fraværet i kommunesektoren, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Tabellen nedenfor viser det samlede sykefraværet i kommunal, statlig og privat sektor per kvartal de to siste årene. Disse tallene er ikke sesongjustert.

Tabell 2: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor. 1. kvartal 2023 – 4. kvartal 2024 (ikke sesongjusterte tall).

Tabell 2 viser at samlet egen- og legemeldt sykefravær var klart høyere i annet og tredje kvartal 2024 enn i de tilsvarende kvartalene i 2023. I fjerde kvartal var det derimot en klar nedgang sammenliknet med samme kvartal i 2023 i alle de tre sektorene - kommunal, statlig og privat sektor.

Legemeldt sykefravær
Det legemeldte sykefraværet var på 8,1 prosent i kommunene og 5,7 prosent i fylkeskommunene i 4. kvartal 2024. For kommunene var dette noe lavere enn i samme kvartal i 2023, mens det ikke var noen endring for fylkeskommunene. Gjennomsnittlig legemeldt fravær for alle sektorer samlet (kommunal, statlig, og privat) var på 5,8 prosent i 4. kvartal, noe som også var lavere enn i samme kvartal 2023. Legemeldt fravær i kommunene var 2,3 prosentenheter høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, mens fraværet i fylkeskommunene lå 0,1 prosentenheter lavere enn gjennomsnittet dette kvartalet.  

Tabell 3: Legemeldt sykefravær alle sektorer, kommuner og fylkeskommuner.  1. kvartal 2023 – 4. kvartal 2024 (ikke sesongjusterte tall).

Reduksjonen i legemeldt sykefravær i 4. kvartal 2024 sammenliknet med samme kvartal i 2023, ser vi i flere av yrkesgruppene som er store i kommunal sektor. Det gjelder eksempelvis lærere i grunnskolen og barnehagelærere, sykepleiere og spesialsykepleiere, samt helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere. Den eneste større yrkesgruppen i kommunal sektor som hadde noe høyere sykefravær i 4. kvartal 2024 enn året før, var yrkesfaglærere i videregående skole. Statistikken for yrkesgrupper omfatter ansatte i kommunal, statlig og privat sektor samlet.

3. IA-avtalen

Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som utløp ved årsskiftet 2024/2025, hadde som overordnet mål å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og på denne måten øke sysselsettingen. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, og den gjelder nå hele arbeidslivet. Den siste avtaleperioden gikk over seks år, fra 2019 til utløpet av 2024. I februar 2025 ble det inngått en ny, fireårig IA-avtale. Avtalen innebærer bl.a. at partene skal bruke de to første årene til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet.

Et av hovedmålene som ble satt i den forrige IA-avtalen, var at sykefraværet skulle reduseres med ti prosent, sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Rapportering om utviklingen i sykefraværet viser at dette målet ikke var nådd ved utgangen av 2023. Tvert imot økte fraværet. Det må ses i sammenheng med pandemien, men også etter pandemien forble sykefraværet høyt. Av den samlede økningen i sykefraværet fra 2018 til 2023 kan 41 prosent tilskrives økningen i psykiske lidelser. Dette fremgår av rapporten fra faggruppen for IA-arbeidet som ble publisert i 2024. Rapporten kan leses her.

4. Sykefraværet i kommunene og fylkeskommunene

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike tjenestesektorer. Sykefraværet er høyere innen helse og omsorg og barnehager enn i f.eks. administrasjon. Det er viktig å være klar over at endringer i andelen årsverk i de ulike sektorene, har betydning for utviklingen i det samlede, gjennomsnittlige sykefraværsnivået. Demografisk utvikling og politisk prioritering har de siste årene gitt en sterk årsverksvekst i sektorene med høyt sykefravær relativt til sektorene med lavt sykefravær. Disse prosessene trekker i retning av en økning i sykefraværet, selv om sykefraværet i hver sektor ikke endres.

Som et ledd i IA-avtalen er innsatsen spesielt målrettet mot bransjer og sektorer med potensial for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er organisert gjennom bransjeprogrammer, hvor barnehager og sykehjem omfattes av hvert sitt bransjeprogram.

Gjennom det meste av perioden 2019-2024 har barnehagene hatt det høyeste sykefraværet i kommunene. Også sykehjem har klart høyere fravær enn gjennomsnittet i kommunene. Det legemeldte fraværet i barnehagene var 26 prosent høyere enn gjennomsnittlig legemeldt fravær i kommunene i 4. kvartal 2024, mens legemeldt fravær i sykehjem var 16 prosent høyere enn gjennomsnittet.

Statistikk som er utarbeidet for bransjeprogrammet, viser imidlertid at barnehagene som deltar i bransjeprogrammet, har hatt lavere legemeldt sykefravær enn gjennomsnittet for barnehager fra begynnelsen av 2022 og fremover.

Figur 1. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 4. kvartal 2024: Kommuner.

I fylkeskommunene arbeider om lag tre fjerdedeler av de ansatte i videregående skole. Sykefraværet i fylkeskommunene gjenspeiler derfor i stor grad fraværet i videregående skole. I figur 2 ser vi at for begge kjønn er sykefraværet mye lavere i fylkeskommunene enn i kommunene. Samtidig ser vi at det var nedgang i sykefraværet både for kvinnelige og mannlige ansatte i kommunene fra 4. kvartal 2023 til 4. kvartal 2024. I fylkeskommunene derimot, var det bare kvinnene som hadde nedgang i sykefraværet. Menn ansatt i fylkeskommunene hadde en økning i sykefraværet i 4. kvartal 2024 sammenliknet med tilsvarende kvartal i 2023.

Figur 2. Legemeldt sykefravær etter kjønn i kommuner og fylkeskommuner: 4. kvartal 2023 og 4. kvartal 2024.

Mer sykefraværsstatistikk finnes på denne siden hos SSB