Arbeidsgivermonitoren er en viktig kilde til kunnskap om og forståelse av utfordringsbildet som tegnes for kommunesektoren

Arbeidsgivermonitoren er en viktig kilde til kunnskap om og forståelse av utfordringsbildet som tegnes for kommunesektoren som landets største offentlige arbeidsgiver. Men selv om utfordringene er mange, og på mange måter stigende siden forrige måling i 2021, er det også viktig å huske på at omstillingsdyktige kommuner og fylkeskommuner også ser muligheter. Årets utgave av Arbeidsgivermonitoren viser for eksempel at innsatsen for å øke omfanget av heltid ser ut til å gi resultater.

Lenkeblokk Icon Les hele Arbeidgivermonitoren for 2023 her

Innovative kommuner

Det foregår mye innovasjon i kommunesektoren, og det samarbeides bredt med eksterne aktører om oppgaveløsningen. Årets kartlegging viser vekst i særlig én aktivitet: Samskaping med innbyggerne når det gjelder tjenesteutvikling. I samskaping bringes kunnskap, ressurser og erfaringer sammen fra innbyggere, sosiale entreprenører, foreninger og bedrifter. Løsninger utvikles sammen med involverte innbyggere i stedet for til dem. Samskaping har fått fotfeste som metode for nyskaping i kommunesektoren i Norge, og det tas flere strategiske grep for å få det til. Dette skyldes trolig en økende erkjennelse av at utfordringsbildet er sammensatt, og at mobilisering av ressurser i lokalsamfunnet kan gi bedre velferdsløsninger på sikt. Samtidig bidrar dette til utvikling av lokalsamfunnet.

Noen fakta fra Arbeidsgivermonitoren

  • De største tjenesteområdene er alle kvinnedominerte. Kvinnedominansen er derfor fortsatt stor blant de sysselsatte i kommunesek­toren sett under ett: snaut 77 prosent i kommunene og snaut 61 prosent i fylkeskommunene

 

  • Siden 2021 har andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn økt i alle sektorer, også i kommunesektoren. For kommune­sektoren ser vi en økning på 1,6 prosentpoeng i perioden, til en andel på 16,3 prosent i dag.

 

  • I 2022 var den gjennomsnittlige turnoverraten3 i kommunesektoren 13,6 prosent. Dette er en økning på 1,3 prosentpoeng fra 2020, og turnoverraten varierer mellom ulike tjenesteområder. Turnoverraten er størst innen helse og omsorg, og noe mindre innen barnehage og undervisning.

 

  • Det oppleves for eksempel som ganske eller meget utfordrende å rekruttere yrkesgrupper som sykepleiere (92 prosent), leger (82 prosent), vernepleiere (80 prosent), psykologer (63 prosent), og helsefagarbeidere (56 prosent).

 

  • Høy andel deltidsansatte er en av de største ut­fordringene for kommunesektoren som arbeids­giver. Det har også vært en oppgang i kvinneandelen blant de heltidsansatte innen helse- og omsorgs­tjenestene og ikke overraskende er det fort­satt kvinnene som bidrar sterkest til økningen i den samlede heltidsandelen i perioden fra 2014.
  • 80 prosent av kommunene og 71 prosent av fylkeskommunene har i undersøkelsen satt mål om å øke andelen som jobber heltid.

 

  • I 2021 fant vi en større andel innovasjons- og/ eller digitaliseringsstrategier i større kommuner enn i de små og mellomstore. Dette er bildet også i 2023; for eksempel har to av tre av de største kommunene vedtatt en innovasjonsstrategi, mens andelen blant de små og mellomstore kommunene til sammen er én av fire.

 

  • De to siste årene har nesten ni av ti kommu­ner (og samtlige fylkeskommuner i undersøkel­sen) iverksatt tiltak for å styrke kompetansen blant ledere. Dette er en økning fra 84 prosent i 2021, og vitner om stadig økende oppmerksomhet om ledelse. Andelen som oppgir ledelse som en ganske eller meget utfordrende arbeidsgiverutfordring har økt de siste årene (fra 20 prosent i 2021 til 31 prosent i 2023).

 

  • I årets undersøkelse ser vi at gevinstrealisering ved digitalisering – som i 2021 – oppleves som den største utfordringen, da 80 prosent av kommunene oppgir dette som meget utfordrende eller ganske utfordrende. Sykefravær, rekruttering av fagpersonell og utvikling og effektivisering av arbeidsprosesser kommer på de neste plassene når kommunene blir bedt om å rangere utfordringene.

Fortsatt store rekrutteringsbehov

Det er etter hvert velkjent at det er begrenset tilgang på arbeidskraft, både i kommunesektoren og mange andre sektorer. Årets Arbeidsgivermonitor viser at det fortsatt er utfordrende å rekruttere medarbeidere til yrkesgrupper som er viktige for kommunesektoren. Dette gjelder spesielt innen helse- og omsorgssektoren, der det som var et presset arbeidsmarked ved forrige måling i 2021, er ytterligere skjerpet i dag.

Innsats for flere praksisplasser

Et rekrutterings- og kompetansetiltak er å øke antallet praksisplasser. I årets undersøkelse har vi spurt både hva som kan være hindre for flere praksisplasser, og hva som kan være gode tiltak for å komme over disse hindrene. Her peker både kommuner og fylkeskommuner på samarbeid med utdanningsinstitusjonene og økt veilederkompetanse som viktige tiltak.

Innsats med resultater

Alt i alt viser denne utgaven av Arbeidsgivermonitoren små endringer sammenliknet med situasjonen for to år siden. Utfordringene for kommunesektoren som arbeidsgiver er fortsatt store innen enkelte områder, men vi ser også at det jobbes godt for å møte utfordringene, og at innsatsen ser ut til å gi resultater.

Dette er Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2023

Kommunesektorens arbeidsgivermonitor er en statistikk- og faktapublikasjon som beskriver status og utviklingstrekk for aktuelle arbeidslivstema i kommuner og fylkeskommuner. Publikasjonen gis ut annethvert år, og årets utgave er den niende i rekken siden oppstarten i 2012.

Ett av målene med rapporten er å øke kunnskapen og forståelsen av sentrale problemstillinger og muligheter i det kommunale og fylkeskommunale arbeidslivet.

Rapporten bygger på data fra ulike kilder. Hovedkilden er en landsomfattende spørreundersøkelse blant kommune- og fylkeskommunedirektører. Resultatene fra denne gir informasjon om en rekke temaer – som blant annet kompetansebehov, rekrutteringsvansker, innovasjon og digitalisering. Undersøkelsen er gjennomført av analysebyrået Ipsos, og teller i år deltakelse fra 48 prosent av landets kommuner og fylkeskommuner. I tillegg bygger Arbeidsgivermonitoren på omfattende bruk av registerdata fra KS’ eget PAI-register, samt enkelte andre kilder som SSB, Utdanningsdirektoratet, FoU-rapporter, etc.

I tillegg til å dokumentere tilstanden og utvikling innen de vante temaene nevnt ovenfor, inneholder hver utgave av Arbeidsgivermonitoren et «dypdykk», altså et tema som varierer fra gang til gang. Tema for årets dypdykk er omstilling. Resultatene fra dette dypdykket publiseres ikke i denne rapporten, men på KS’ nettsider i løpet av høsten 2023.