Publisert: 22.03.2023

Våre Steder er en uavhengig podkast om stedsutvikling laget av Ragnhild Augustsen og Karoline Birkeli-Gauss. I samtale med fagpersoner, beboere, aktivister, politikere og andre tar podkasten opp det som skjer  i små og store byer i Norge.

Våre Steder har undersøkt sosial bærekraft i samarbeid med KS, flere forskere og praktikere fra hele landet i løpet av høsten 2022. 

Lenkeblokk Icon Hør podkasten om sosial bærekraft i planlegging her

Her finner du tekst for podkasten i tråd med regler for universell utforming.

Nedenfor er det oppsummert noen gode råd for hvordan vi kan arbeide med sosial bærekraft som planfaglig tema.

Definer begrepet «sosial bærekraft» for hvert prosjekt.

Vi befinner oss i en tid hvor vår viktigste oppgave er å drive frem en bærekraftig samfunnsutvikling. Samtlige fagdisipliner har behov for å definere begrepet bærekraft og konkretisere hva det betyr for eget felt og praksis. Planleggere må være tydelige på hva det er som gjør en plan mer eller mindre sosialt bærekraftig. Vi trenger å definere hva som gjør at et planfaglig tema er behandlet på en mer eller mindre sosialt bærekraftig måte. Det kan her være behov for tydelige veiledere og retningslinjer.

Rådet minner oss om at det sosiale er dynamisk og stedspesifikt. Det betyr at stedets sosiale behov kan være vanskelig å kvantifisere. Derfor bør vi definere hva sosial bærekraft betyr hver gang vi skal i gang med et nytt planarbeid, for hvert enkelt prosjekt, og på hvert enkelt sted.

Lag et grundig kunnskapsgrunnlag om lokalbefolkningens behov som underlag for planlegging.

Vi har behov for å se helhetlig på steder og lokalsamfunn. Å planlegge på områdenivå er ressurskrevende. Det er stor variasjon fra kommune til kommune hvilke muligheter man har til å håndtere dette. En klassisk utfordring er når eiendommer utvikles enkeltvis og såkalt frimerkeplanlegging hindrer at prosjektene til sammen svarer på lokalsamfunnets helhetlige behov.

Å få tilgang til kunnskap om lokalbefolkningen og deres behov på områdenivå er en viktig forutsetning for å kunne håndtere sosial bærekraft i planer på ulike geografiske nivå. Det gjelder kommuneplan, områderegulering og på detaljreguleringsnivå.

En måte å finne relevant kunnskap om befolkningens behov på områdenivå kan være å samarbeide tett med fagpersoner innenfor folkehelse. Samarbeid kan bidra til at kunnskap fra folkehelse utarbeides i et format som er relevant for planarbeidet.

Utforsk juridiske virkemidler og bestemmelser for å ivareta sosial bærekraft i planprosessen.

Noen ganger er «den enkeltes gode løsning en dårlig løsning for fellesskapet» slik Gunnar Ridderstrøm, planlegger og forsker innenfor folkehelse og planlegging uttrykker seg.

Det er særlig tre krav vi bør stille i planleggingen: 

  • Vi kan stille krav til prosessen. Det vil si hvem som skal snakke sammen når og hva som bør skje i hvilken rekkefølge.
  • Vi kan stille krav til kunnskapsgrunnlaget. Her vil vi trekke fram at krav om sosial konsekvensutredning er en interessant mulighet å utforske i praksis.
  • Vi kan stille krav til de fysiske løsningene som skal ivareta lokale behov slik de er identifisert i planprosessen.

 

Etabler tette samarbeid og involver nøkkelaktører i lokalsamfunnet.

Det er behov for å identifisere gode arenaer og måter å involvere ulike aktører på i løpet av planprosessen. Dette er avgjørende for å aktivere lokale krefter og for å arbeide strategisk med et område over tid.

Det handler om å bygge sosial kapital i lokalsamfunnet ved at planleggere tar ansvar for en felles arena. Det omfatter samarbeid mellom de som skal bo og bruke det fremtidige stedet, de som skal finansiere utviklingen, de som sitter med kunnskap om stedets behov og de som skal vedta og realisere planene.

Det er gode grunner til alltid å vurdere om Husbanken kan være en nyttig samarbeidspartner i planleggingen.

Lykke til i planprosessen!