KS vil sikre legitimitet i vindkraftsaker

To ganger tidligere har Stortinget bedt om at regjeringen fremmer forslag til endringer i plan- og bygningsloven (PBL) for behandling av av vindkraft på land. Siste gang i forbindelse med behandlingen av energimeldingen i 2022. Først nå kan energi- og miljøkomitéen behandle regjeringens forslag og skal levere sin innstilling innen 2. juni.

I den muntlige høringen i komitéen var det derfor viktig for KS å påpeke det som fremstår som åpenbare svakheter ved forslaget. Svakheter som må ses i lys av de mange konfliktene som har oppstått i vindkraftsaker over hele landet hovedsakelig på grunn av dårlig forankrede konsesjonsprosesser lokalt - uten lokaldemokratisk involvering.

Forslaget som ligger til behandling, mener KS samlet sett et riktig skritt i retning av å sikre kommunene myndighet til å disponere eget areal også på vindkraftområdet. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak fullt ut. Stortingets begrunnelse for vedtakene var nettopp å sikre kommunene arealmyndighet og lokaldemokratisk kontroll.

KS mener legitimitet i lokalsamfunnet er helt avgjørende for den videre utbyggingen av fornybar energi. Forslaget som ligger til behandling nå inneholder fortsatt formuleringer som skaper usikkerhet om kommunens arealmyndighet. KS peker spesielt på at hva som er "arealmessige forutsetninger" i områdereguleringen for å kunne beslutte arealbruk – det må kommunene det gjelder selv vurdere og avgjøre.

Tydelige forventningsavklaringer om hva som faktisk skal skje i og etter utbygging er viktig. Historien har vist oss at allmenheten må få innsyn i hvilke avveininger som gjøres og hvilke hensyn som vektlegges. Det gjøres best gjennom en lokaldemokratisk styrt reguleringsprosess.

I forslaget fra departementet om krav til områderegulering som premiss for konsesjon til vindkraft (PBL §12-1), mener KS det må skrives inn at reguleringen skal fastsette de arealmessige forutsetningene som kommunen anser som relevante for beslutningen om arealbruk for vindkraftanlegget. Da er ordet «overordnet» strøket, noe som fjerner tvilen om hvem som avgjør hva som er relevant for beslutningen. Det styrker legitimiteten til planprosessen og klargjør rollefordelingen mellom planmyndighet og energimyndighet.

KS mener at både energikommisjonens analyser av behovet for utbygging av fornybar energi, og den nylig inngåtte naturavtalen i Montreal, forsterker behovet for den sektorovergripende helhetlige planleggingsrollen som kommunene er gitt gjennom plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven er laget nettopp ut fra intensjonen om bærekraftig utvikling. Derfor må også handlingsrommet for å ta helhetlige avveininger ikke begrenses mer enn strengt nødvendig. Presiseringen i lovteksten som KS foreslår vil bidra til det.