Publisert: 04.07.2019

Hva er FNs bærekraftmål?

Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030 (Agenda 2030). De gjelder for alle land og er en felles arbeidsplan for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling. Bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng: Ekstrem fattigdom skal utryddes. Sosiale ulikheter skal utjevnes. Klimaendringene skal bremses. Bærekraftmålene erstatter tusenårsmålene som ble vedtatt i år 2000.

I en fersk rapport Asplan Viak har utarbeidet på oppdrag fra KS, går det fram at flere og flere kommuner velger FNs bærekraftmål som et rammeverk for sitt planarbeid. For mange henger dette sammen med at kommunesektoren i økende grad opplever utfordringer knyttet til klima, demografi og forskjeller i levekår. Samtidig øker forventningene til sektoren som tjenesteyter, og de økonomiske rammene blir strammere.  Bærekraftmålene er relevante og nyttige for kommunesektorens arbeid med å tilby innbyggerne best mulig tjenester, drive samfunnsutvikling og ivareta oppgaven som arbeidsgiver.

For KS er det viktig å legge til rette for verktøy og arenaer som understøtter dette arbeidet. Hovedstyret i KS vedtok derfor i mars at KS må fortsette arbeidet med å stimulere norske kommuner og til å bruke bærekraftmålene i kommunale planer.

I tillegg til å ha global betydning, tilbyr FNs bærekraftmål lokale og regionale aktører nye verktøy, arbeidsformer og tilnærminger som kommer lokalsamfunnet og innbyggerne til gode Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS

Globale utfordringer og lokale løsninger

Alle FNs medlemsland har forpliktet seg til å oppfylle de 17 bærekraftmålene. FN har selv beregnet at 65 prosent av målene ikke vil være mulig å nå uten aktiv medvirkning fra regionalt og lokalt nivå.

Som bindeleddet mellom innbyggerne og beslutningstakerne er lokale og regionale myndigheter de mest egnede for å forene de globale målene med den lokale virkeligheten. Fordi bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng innebærer oppfølgingen av målene en helhetlig tilnærming til framtidig oppgaveløsing.

Dette etterspør kommunene

KS arrangerte tidligere i år Kommunesektorens Internasjonale dag, hvor tema var hvordan FNs bærekraftmål og europeiske samarbeidsprogrammer kan være verktøy for å utvikle gode tjenester til innbyggerne og gode lokalsamfunn. Som en oppfølging av denne dagen inviterte KS til en dialogkonferanse i Asker med kommuner, fylkeskommuner og andre som allerede er godt i gang med å ta i bruk bærekraftmålene som verktøy i sitt planarbeid. 15 kommuner og 6 fylkeskommuner deltok. Her kom det fram at medlemmene etterspør bistand fra KS på tre områder:

  1. Hjelp til å oversette de globale målene til en lokal kontekst
  2. Utvikling av relevante indikatorer for lokal resultatmåling
  3. Arenaer for nettverk og erfaringsdeling.

På oppdrag fra KS innarbeidet Menon Economics bærekraftmålene og bruk av relevante indikatorer i  Planlegging, oppfølging og realisering av gevinster i kommune- og fylkessammenslåinger.  Flere kommuner har vist til at KOSTRA bør videreutvikles for bedre å fange opp bærekraftindikatorer, og at KS bør bidra til dette.

FNs bærekraftmål: nye utviklingstrekk – nye mål

Flere av tusenårsmålene er videreført i bærekraftmålene, samtidig som bredden i de 17 målene gjenspeiler endringene verdenssamfunnet har gjennomgått siden 2000. Maktforholdet mellom nord og sør, og øst og vest er annerledes. Nord og vest har opplevd finansielle kriser. I sør og øst har det vært en positiv økonomisk utvikling. Verden går samtidig gjennom utfordringer knyttet til klimaendringer, økende ulikhet og sosial uro. Alle disse dimensjonene av bærekraftig utvikling er inkludert i bærekraftmålene: miljø, økonomi og sosial utvikling. Dermed tar den nye bærekraftagendaen i større grad tak i årsakene til fattigdom.

 

Globale mål – lokale løsninger

Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner legger FNs bærekraftmål til grunn for samfunns- og arealplanleggingen, og slik skal målene være med på å bygge oppunder utviklingen av gode tjenester til innbyggerne og gode lokalsamfunn.

 

Kilde: Regjeringen, FN-sambandet, Norad

Bærekraft i et internasjonalt perspektiv

Gjennom United Cities and Local Governments (UCLG) og Council of European Municipalities and Regions (CEMR) er KS engasjert i arbeidet for å synliggjøre lokale og regionale myndigheters rolle for å nå målene på europeisk og globalt nivå. Bærekraftmålene står sentralt i EUs veikart for et samstemt, sterkere og mer demokratisk Europa. EU vil vurdere alle sine ulike politikkområder og programmer sin betydning for bærekraftmålene. De ser spesielt på sosial rettferdighet, kvalifikasjonsordninger, innovasjon, sirkulær økonomi, mobilitet og klimanøytral vekst. EU er lovgiver for Norge på en rekke områder og er derfor med på å betinge norsk kommunesektors handlingsrom. Ny politikk fra EU som er relevant for EØS avtalen gjelder også i Norge.

Også gjennom Europarådet drøfter kommunesektoren hvordan bærekraftmålene kan være et verktøy for lokale og regionale myndigheter. For eksempel vil regionenes rolle i gjennomføringen av bærekraftmålene være ett av hovedtemaene når Europarådets Kommunalkongress samles til sesjon i oktober.