KS har gitt innspill om naturavtalen

I desember 2022 ble det inngått en internasjonal avtale om et globalt rammeverk for å bevare naturen. For å følge opp denne avtalen, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding med en ny nasjonal handlingsplan for natur.

Kommunene har ansvar for bærekraftig planlegging som ivaretar sosiale, miljømessige og økonomiske behov for innbyggere, natur og næringsliv. Flere kommuner setter natur og biologisk mangfold høyt på dagsorden, men det er fortsatt potensial for å få med enda flere på laget. KS og Klima- og miljødepartementet (KMD) har derfor inngått en egen avtale om samarbeid for å øke oppmerksomheten om kommunesektorens arbeid og oppfølging av den internasjonale naturavtalen. KS kan bidra med arenaer for dialog, fagkunnskap og for politisk utviklingskraft.

KS' innspill til nasjonal handlingsplan for natur:

• Norsk måloppnåelse vil avhenge av massevis av små og store arealbeslutninger som kommunene fatter. Gjennom årets debatthefte fra KS ble våre medlemmer bedt om å drøfte utfordringer og muligheter knyttet til å styrke klima- og naturhensyn i arealpolitikken innenfor dagens kommunale handlingsrom. Tilbakemeldingene fra kommunene, fylkeskommunene og KS' strategikonferanser ble presentert for hovedstyret i april.
• Et virkemiddel som lett dukker opp som svar på hvordan Montrealavtalen skal nås, er at staten må bestemme mer, og kommunene mindre. Det kan jo høres tilforlatelig ut, særlig i lys av det vi vet om hvordan også norsk natur er bygget ned over tid. At regjering og storting vil diskutere og eventuelt vedta nye økonomiske og juridiske virkemidler for å fremme måloppnåelse er legitimt og forståelig. Da er selvsagt poenget at det skal ramme inn og påvirke beslutninger som gjelder disponering av natur, også det som fattes av kommuner.
• Å gjøre lokaldemokratiet til et problem som må tøyles, tror KS først og fremst vil skape motstand mot nødvendige endringer. Lokalpolitikere får tillit fra egne innbyggere gjennom valg. Veien er kort fra å vise mistillit til lokalpolitikere, til mistillit mot innbyggerne generelt. Og innbyggerne er aller mest opptatt av det som skjer nær der de bor og arbeider.
• Derfor stiller KS spørsmålet om hva lokaldemokratiet trenger og som gjør det enklere å ta godt begrunnede klima-, miljø- og naturhensyn i den kommunale hverdagen – og som ikke oppfattes samtidig som en stopper for nødvendig lokal samfunnsutvikling. Ønsket om en langsiktig, bærekraftig utvikling som respekterer klimaet og naturens tålegrense er minst like sterk i lokalsamfunnene som hos sentrale myndigheter.
• KS' politiske ledelse stiller seg bak et nasjonalt samarbeid med regjeringen om oppfølging av naturavtalen. Vi vil samtidig gjerne involvere Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) ettersom det er de som forvalter styringsvirkemidlene i plan- og bygningsloven, og har samordningsansvaret i regjeringen for alt som gjelder styringsvirkemidler overfor kommunene.
• KS vil samarbeide om å bygge kapasitet i kommuneadministrasjonene som setter kommunene godt i stand til å diskutere hvordan klima- og naturhensyn kan sikres best i møte med sterke og legitime utbyggerinteresser.
• KS vil samarbeide om hvordan det regionale folkevalgte nivå kan bidra som kompetansebase for kommunene. Regionale planer som utvikles i partnerskap med kommunene er et verktøy for å synliggjøre regionale sumeffekter, og vise retning for arealutviklingen på tvers av kommunegrenser.
• KS vil samarbeide om utvikling av areal- og naturregnskap som kan være med på å synliggjøre betydningen og verdien av natur i den lokale samfunnsutviklingen. Ikke minst vil det bidra til å gjøre konsekvensene av ulike valg tydeligere for beslutningstakerne.
• Miljødirektoratet utvikler det de kaller et økosystemregnskap på nasjonalt nivå. En utfordring er imidlertid å gjøre areal- og naturregnskap til et nyttig og benyttet verktøy i kommunesektorens arealplanlegging. Her gjenstår mye arbeid, men vi begynner ikke på bar bakke med dette i Norge. Det er viktig å bygge på det arbeidet som allerede er lagt ned i kommunesektoren. Her trenger vi koordinert statlig innsats og et langsiktig samarbeid med kommunesektoren.
• KS har her allerede tatt et initiativ: KDD, KLD, Miljødirektoratet, SSB, Kartverket, NIBIO og Forskningsrådet er alle tilknyttet et FoU-prosjekt for å bygge på det gode arbeidet som nå skjer i fylkeskommunene. Forprosjektet skal avdekke utfordringer og måter å møte dem på for å gjøre areal- og naturregnskap til et nyttig og benyttet verktøy i både kommunal og fylkeskommunal arealplanlegging.