KS har gitt innspill om energimeldingen

Vindkraft og planmyndighet

a) Stortinget må gjennom behandlingen av stortingsmeldingene gi regjeringen tydelig beskjed om at gjennomføringen av Stortingets enstemmige vedtak av 1.12.2020, om å få seg forelagt et forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven, må få høyeste prioritet. Den midlertidige rettstilstanden som regjeringen nå har etablert, med å gjenoppta konsesjonsbehandling uten å kreve arealavklaring gjennom plan- og bygningsloven først, må bli av kortvarig karakter.

b) Den midlertidige situasjonen med konsesjonsbehandling i henhold til dagens lovverk må innrammes sterkere. Stortinget må anmode regjeringen om å presisere overfor NVE at konsesjonsbehandlingen må foregå innenfor rammen som kommunen vil gi gjennom sin rolle som planmyndighet, slik at de vanlige prosesskravene for arealavklaringer også vil gjelde for vindkraftnæringen i denne perioden.

Ordninger for kompensasjon til kommunene

Ordningene må forsterkes ut over allerede fattede vedtak for å sikre legitimitet i lokale beslutningsprosesser. Stortinget må anmode regjeringen om å fremme slike forslag i statsbudsjettet 2023.

Bakgrunnsinformasjon

Energimeldingen Meld. St. 11 (2021-2022) og tilleggsmeldingen Meld. St. 36 (2020-2021) gir en god beskrivelse av energisituasjonen. Den er et viktig bidrag til grunnlag for langsiktig og helhetlig energipolitikk.

Norske kommuner og fylker har betydelige eierskap i energiproduksjon og eier samlet sett om lag 55 prosent av produksjonskapasiteten i landet. De aller fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. Tilgang til tilstrekkelige mengder elektrisk kraft er også en vesentlig bidragsyter til samfunnsutviklingen i norske lokalsamfunn og en betydelig innsatsfaktor i omstillingen til et lavutslippssamfunn uten bruk av fossile energikilder, eksempelvis til transportsektoren. Kommunesektoren er dermed en vesentlig energiaktør både på produksjons-, distribusjons- og sluttbrukersiden. Kommunenes ansvar for helhetlig planlegging inkluderer også behov for god koordinering av all infrastruktur, herunder også energitilgang. Dette er noe av bakgrunnen for at KS har valgt å følge strømnettutvalgets arbeid.

KS vil peke på at det, både gjennom de internasjonale rapportene fra IPCC og avtalene på klimaområdet, herunder samarbeidet med EU, er økende oppmerksomhet på å sikre og øke opptaket samt lagring av karbon. Dette skjer best naturlig, i de ubebygde arealene, noe som gir en ekstra grunn til å opprettholde naturmangfoldet. Nedbygging av arealer er den viktigste årsaken til redusert opptak og tap av natur. Produksjonen av elektrisk kraft bidrar også til store arealbruksendringer. Ifølge NVE viser data for 62 vindkraftanlegg i drift eller under bygging per 31.12.2021 i sum planområder på 587 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjorde planområdene for industriområder 173 kvadratkilometer ved inngangen til 2022. Også vannkraftutbygging har påvirket store arealer. At så store arealinngrep skal unntas fra den alminnelige arealplanleggingen gjennom plan og bygningsloven, kan ikke KS se noen gode nok grunner til.

Vindkraft og planmyndighet

a) Stortinget må gjennom behandlingen av stortingsmeldingene gi regjeringen tydelig beskjed om at gjennomføringen av Stortingets enstemmige vedtak av 1.12.2020 om å få seg forelagt et forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven må få høyeste prioritet. Den midlertidige rettstilstanden som regjeringen nå har etablert med å gjenoppta konsesjonsbehandling uten å kreve arealavklaring gjennom plan- og bygningsloven først må bli av kortvarig karakter.

KS er kritisk til at både foregående regjering og til dels også nåværende regjering har brukt så lang tid på å følge opp et enstemmig stortingsvedtak fra 1.12.2020 om å fremme forslag om å innlemme behandlingen av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. Det er prinsipielt uheldig at konsesjonsbehandling starter opp igjen nå, uten at lovavklaring i henhold til stortingsvedtaket foreligger.

Regjeringen varsler i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) at den til sommeren vil legge fram et høringsnotat om innlemming av planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. Normale prosesser for behandling av høringsnotater om lovforslag tilsier at Stortinget ikke vil kunne få en lovproposisjon til behandling før tidligst i vårsesjonen 2023, og med en senere iverksettelse.

KS er bekymret for at Olje- og energidepartementet vil nedprioritere videre arbeid med å gjennomføre Stortingets tidligere anmodningsvedtak når høringsnotatet er sendt ut, siden konsesjonsbehandlingen uansett er startet opp. Stortinget må derfor gi regjeringen tydelig signal om å gi høy prioritet til å få lagt fram en lovproposisjon som følger opp Stortingets anmodningsvedtak så raskt som mulig, med hensyn tatt til demokratiske medvirkningsprosesser.

KS legger til grunn at regjeringen i det varslede høringsnotatet ikke foreslår nye unntaksbestemmelser, som begrenser kommunenes mulighet til å stille krav til anlegg i henhold til plan- og bygningsloven. Eksempler på utfordringer som er dokumentert innenfor dagens regime, for eksempel av Fridtjof Nansens institutt, er uformelle dialoger i tidlige faser av prosjekter. Kommunen har da ikke har vært formell part som planmyndighet slik tilfellet er i andre plan- og byggesaker. Ikke minst har det vært en stor utfordring at kommunene ikke har hatt innflytelse på planer etter energiloven på samme måte som de er vant med gjennom planer etter plan- og bygningsloven.

Stortinget bør gi regjeringen føring om at høringsnotatet bør inneholde forslag som sikrer at arealavklaringen av vindkraftanlegg på land vil skje fullt ut etter plan- og bygningslovens alminnelige regler.

b) Den midlertidige situasjonen med konsesjonsbehandling i henhold til dagens lovverk må innrammes sterkere. Stortinget må anmode regjeringen om å presisere overfor NVE at konsesjonsbehandlingen må foregå innenfor rammen som kommunen vil gi gjennom sin rolle som planmyndighet. De vanlige prosesskravene for arealavklaringer må også gjelde for vindkraftnæringen i denne perioden.

I brevet Olje- og energidepartementet (OED) har sendt til NVE på bakgrunn av tilleggsmeldingen gis kommunene ansvar for å beslutte hvordan kommunen, innenfor gjeldende rett, skal behandle prosjektet etter plan- og bygningsloven. KS har tillit til kommunenes evne til å finne slike løsninger. For å styrke kommunenes situasjon, anbefaler imidlertid KS Stortinget å slå fast at konsesjonsbehandlingen må foregå innenfor rammen som kommunen gir gjennom sin rolle som planmyndighet. De vanlige prosesskravene for arealavklaringer må også må gjelde for vindkraftnæringen.

Mineralloven er et av flere eksempler på at slik praksis er vanlig for andre næringer. Det har lenge foregått både konsesjonsbehandling og arealavklaring ved mineralutvinning. Regjeringen foreslo høsten 2020 å innføre et rekkefølgekrav. Kravet medfører at aktørene i mineralbransjen må ha løyve etter plan- og bygningsloven/reguleringsplan i orden før de kan søke om driftskonsesjon. Tilsvarende må være praksis for konsesjonsbehandling for vindkraftanlegg.

Ordninger for kompensasjon til kommunene

Ordningene må forsterkes for å sikre legitimitet i lokale beslutningsprosesser. KS må understreke at den varslede produksjonsavgiften på 1 øre pr. kWh ikke er tilstrekkelig for å ivareta behovet for at vertskommuner/vertsfylker også skal sitte igjen med økonomisk gevinst som følge av ny energiproduksjon. En forsterking er et nødvendig virkemiddel for å sikre legitimitet i lokale beslutningsprosesser. KS legger til grunn at regjeringen i statsbudsjettet 2023 vil gi en samlet vurdering av skatteregimet for vindkraft. Vi viser i den sammenheng til tidligere samlede innspill fra kommunesektoren og kraftbransjen.