Kommunene vil ha mer kontroll i energispørsmål

Energikommisjonen la fram sin rapport «Mer av alt - raskere» 1. februar. Tittelen er betegnende for kommisjonens forslag om mer fornybar energi, mer strømnett, mer energieffektivisering og at alt må gå raskere.

Kommisjonens flertall tar til orde for et mål om 20 TWh energieffektivisering innen 2030 og 40 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen 2030. Et mindretall advarer likevel mot «å sette mål som innen kort tid kan vise seg å være langt fra det vi ønsker eller har mulighet til å realisere».

KS deler kommisjonens understreking av at storstilt energieffektivisering og utbygging av ny, fornybar energi, så skånsom som mulig utfra naturhensyn, er nødvendig for at norske klimamål skal være troverdige. Da er økt prosesskontroll til kommunene, økonomiske insentiver til utbygging, og styrking av Enova viktige virkemidler.

Vindkraft

Kommunene trekkes også fram som en viktig aktør når kommisjonen understreker at arbeidet med å gi vertskommunene økt innflytelse i vindkraftsaker gjennom plan- og bygningsloven må ferdigstilles. De er også tydelige på at en større del av verdiskapingen må tilfalle vertskommunene.

Energieffektivisering

Kommisjonen peker på at Enovas mandat må endres til å omfatte energieffektivisering i alle sektorer og at Enova må kunne støtte også moden teknologi. Dette er i tråd med KS’ innspill til kommisjonen.

Energikommisjonen ønsker at kommunene ansvarliggjøres i større grad knyttet til bruk av energi. De anbefaler at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter for kommunene som skal være brukerfinansiert.

Kommisjonen skriver: «Et større ansvar for kraftutbygging og effektiv og fleksibel energibruk krever kompetente beslutningstagere og en arena for kunnskapsinnhenting og erfaringsutveksling. Et kompetansesenter kan bidra med støtte i konsesjonsbehandlingen av nye vindkraftverk, planlegging og prosesser knyttet til lokal energiutnyttelse, omgivelsesvarme, overskuddsvarme, samlokalisering av industri og næringsaktører, samt effektivisering i bygninger og i industrien».

Hvor ble fylkeskommunen av?

KS mener det er viktig at Energikommisjonen anerkjenner de viktige rollene kommunene har i å tilrettelegge for fornybar energiproduksjon, overføringsnett, effektiv energibruk og etablering av grønn industri. Det er derfor oppsiktsvekkende at fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og kommuner og fylkeskommuner som eier store deler av kraftproduksjonen ikke er omtalt.

I innspillet til kommisjonen tok KS til orde for at fylkeskommunen bør få en sterkere formalisert rolle som koordinator i konsesjonssaker. I rollen som regional samfunnsutvikler kan fylkeskommunene samle kommuner, energiselskaper og statlige og regionale aktører til felles dialog og informasjonsdeling. Det er av stor betydning for å sikre nødvendig forankring i beslutningsprosesser, og samtidig ivareta behovet for et felles kunnskapsgrunnlag blant aktørene i avveiningen av ulike samfunnsinteresser.

Olje- og energidepartementet vil nå sende Energikommisjonens rapport på offentlig høring. Fristen er 2. mai 2023.

Her kan du lese hele KS' innspill til Energikommisjonen i 2022

Leder av Energikommisjonen Lars Sørgård kommer på KS' kommunalpolitiske toppmøte 15. mars og vil der snakke om de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk.