Publisert: 06.11.2018
De fem anbefalingene er:
1. Helhetlig kommunal boligpolitikk
Kommunene er ulike og har ulike utfordringer i boligpolitikken. En helhetlig kommunal boligpolitikk vil, med utgangspunkt i vurderingene i dette prosjektet, likevel ha noen felles hovedelementer som må tilpasses i den enkelte kommune. Boligbehovet og kommunens utfordringer i boligpolitikken må defineres, boligpolitiske mål, strategier og tiltak må forankres i kommunens plan- og styringssystem, og kommunene må velge virkemidler, organisering og samarbeid som svarer ut kommunens utfordringer. Figur i rapporten viser en oversikt over viktige elementer i en helhetlig kommunal boligpolitikk.
2. Bedre analyser og samarbeid om vurderinger av boligbehovet og boligbyggebehovet
Boligbehovet forstått som bolig for alle er et viktig grunnlag for den kommunale boligpolitikken. Som det går fram av diskusjonene og vurderingene i dette prosjektet, trenger vurderingene av boligbehovet utvikling. Dette gjelder både metoder med større grad av integrasjon av sosioøkonomiske aspekter, hva bolig for alle innebærer i den enkelte kommune, nødvendig samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene og andre berørte myndigheter, samt samarbeid mellom kommune og næringslivet om boligbehov og avledet boligbyggebehov. Det bør igangsettes et utviklingsarbeid for å videreutvikle metoder og prosesser for å vurdere boligbehov og boligbyggebehov i kommunene.
3. Bedre boligkompetanse i den regionale samhandlingen i samfunns- og arealplanleggingen
Grunnlaget i dette prosjektet tyder på at det er behov for bedre boligkompetanse i samhandlingen i samfunns- og arealplanleggingen mellom kommunene, og fylkeskommunen og fylkesmannen. Bolig for alle, sosial bærekraft og sosioøkonomiske aspekter har arealkonsekvenser, og fordrer en annen kompetanse i samhandlingen enn klima, areal og transport og andre miljøaspekter som kommunene vanligvis møter i dag. Fylkeskommunene i dette prosjektet har pekt på at fylkeskommunene kan ta en rolle i dette. Fylkeskommunenes rolle bør avklares eller samordnes med fylkesmannens ansvar for det boligsosiale. I tildelingsbrev fra regjeringen til fylkesmennene 2018 går det fram at fylkesmennene skal bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges i helhetlig, kommunal planlegging. Husbanken er videre et viktig kompetanseorgan for bolig med et stort virkemiddeltilfang, og bør også inngå i vurderingene av fylkeskommunenes engasjement. Det er behov for en nærmere avklaring av hvordan samhandlingen om boligutfordringer mellom kommunene og regionalt nivå kan styrkes i samfunns og arealplanleggingen.
4. Samarbeid mellom kommunen og boligutviklere om bolig for alle
Med samarbeid mellom kommunen og boligutviklere om bolig for alle menes her at kommunene og boligutviklere i kommunen møtes på mer overordnet nivå uavhengig av enkeltsaker knyttet til plan eller byggesak, innspill til arealdel, eller diskusjon om eventuelle forbedringer i kommunens plan- og byggesaksbehandling. Hensikten her er en løpende strategisk diskusjon mellom kommunen og næringen om bolig for alle, hvordan næringen kan være med å løse utfordringene, og hva det er viktig at kommunen vektlegger for å få dette til i samarbeid med næringen.
5. Statlige føringer om sosioøkonomiske hensyn og sosial bærekraft i arealpolitikken
I dette prosjektet er det stilt spørsmål om bærekraftig by- og tettstedsutvikling har hatt for ensidig fokus på klima, areal og transport, og i for liten grad sosioøkonomiske hensyn og bolig for alle som del av sosial bærekraft. Flere, både nasjonalt og internasjonalt, har pekt på utfordringer med at klimavennlige byer er lite inkluderende og kan utfordre den sosiale bærekraften. Bolig for alle er en viktig del av den sosiale bærekraften i by- og tettstedsutviklingen. Sosial bærekraft må også innebære at sosioøkonomiske hensyn ivaretas slik at vanskeligstilte, barnefamilier og andre boligsøkere med «vanlige inntekter» sikres mulighet for å bo i en klimavennlig by- og tettstedsstruktur, herunder muligheter til å eie egen bolig. Skal dette være mulig må det planlegges for det i den nære by- og tettstedsstrukturen. De statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging legger i dag viktige premisser for boligutvikling. Retningslinjene adresserer viktige tema som miljøvennlig transport, behovet for å samordne areal- og transportpolitikken, jordvern, grøntstruktur, naturmangfold og bokvalitet. Det vektlegges høy arealutnyttelse i knutepunkt og transformasjonsområder og at potensialet for fortetting og transformasjon skal være utnyttet før nye arealer tas i bruk. En svakhet ved planretningslinjene er at de ikke adresserer sosial bærekraft som blant annet inkluderer de sosioøkonomiske utfordringene i boligpolitikken. Det er flere innebygde dilemmaer mellom hensynene retningslinjene framhever og sosioøkonomiske hensyn som i liten grad blir ivaretatt i dag. Trolig forsterkes utfordringene også ved at sosioøkonomiske hensyn og bolig for alle i liten grad inngår i samhandlingen mellom kommunene og regionale myndigheter i arealplanleggingen.
Det anbefales at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig- areal og transportplanlegging revideres med sikte på å integrere bolig for alle, sosioøkonomiske hensyn og sosial bærekraft som tydeligere hensyn i retningslinjene.
