Innspill til handlingsplan for energieffektivisering

KS medlemmer forvalter en bygningsmasse på cirka 30 mill. kvadratmeter. Det er et beregnet
vedlikeholdsetterslep på 160 mrd kr i kommunal sektor (RIF, State of the Nation 2021) og 70 prosent av
bygningsmassen er mer enn 40 år gammel. Kravene til energiytelse i teknisk byggeforskrift har endret
seg mye de siste 40 år. Dermed er det grunn til å anta et stort potensial for energieffektivisering i kommunal bygningsmasse.

Den største driveren for energisparingsstiltak i en situasjon med høye strømpriser vil gjerne være
behovet for å unngå betydelige budsjettoverskridelser. Dette gjør at mange kommuner gjennomfører
strakstiltak for å spare energi. I mange tilfeller er dette tiltak som reduserer kvaliteten på tjenestene –
uten å gi en varig endring av energiforbruket.

Ofte er det behov for større investeringer og oppgraderinger for å virkelig utløse potensialet for
energieffektivisering. Investeringskostnadene er en åpenbar barriere for gjennomføringen.

Handlingsplanen for energieffektivisering bør reflektere at:

• Det er behov for å sette inn økonomiske virkemidler selv for markedsmodne og privatøkonomisk lønnsomme tiltak.

At den enkelte husstand eller enkelte kommune sparer energi, gir direkte besparelse på
energiregningen. Men det innebærer også en gevinst for samfunnet som helhet ved at vi
tilgjengeliggjør mer fornybar energi til samfunnet uten å ofre naturressurser. Offentlig støtte vil
bidra til å få investeringstempoet opp. KS har lenge tatt til orde for at Enovas mandat bør endres til også å omfatte støtte til moden teknologi for å få fart på energieffektiviseringen.

• Den mest effektive arbeidsmåten for å realisere energieffektivisering i kommunene fram til nå har vært bruk av energisparekontrakter (EPC).

KS har laget maler for alle faser av slike anskaffelser, inkludert kjøp av rådgivningstjenester. Malene er nylig revidert. 64 kommuner og fylkeskommuner har til sammen redusert energiforbruket i egen bygningsmasse med 32 prosent gjennom bruk av energisparekontrakter. Støtten fra Enova til kartleggingstiltak, rådgivning og tiltaksgjennomføring har vært avgjørende for dette resultatet og bør reetableres.

• Det bør vurderes hvordan ulike energibærere skal utnyttes best mulig og hvor mye elektrisitet til oppvarmingsformål som kan erstattes av vannbårne oppvarmingssystemer.

Her kan det være mye å hente både på effekt og energi. Hafslund Oslo Celsios' kartlegging viser at 2,4
TWh elektrisitet kunne vært frigjort i Oslo dersom man hadde bygget om oppvarmingssystemene i eksisterende bygningsmasse til vannbårne systemer. Det er behov for å kartlegge tilsvarende muligheter og kostnader nasjonalt.

KS diskuterer gjerne nærmere om kommunesektorens rolle underveis i arbeidet med handlingsplanen.