Publisert: 11.03.2022
Kunnskapen som utvikles i prosjektet skal brukes:
- Internt i fylkeskommunene for å definere rollen som planfaglig veileder tydeligere. Mange oppfatter at det er glidende overganger mellom veiledning og myndighetsutøvelse gjennom saksbehandling.
- I en-til-en veiledning overfor kommunene hvor det må skilles mellom saksbehandling av planer og ren veiledning.
- I regionale nettverkssamlinger i regi av fylkeskommunene. Her kan det også være aktuelt å trekke på statsforvalternes kompetanse i rollen som formidler og koordinator for statens politikk i regionen.
Hovedelementene i veiledningen er 1) kommunenes plansystem fra samfunnsdel til økonomiplan, 2) planlegging som politisk styringsredskap for samfunnsutvikling, økonomi og arealbruk gjennom valgperioden, og 3) kommunenes planleggingsoppgaver etter plan- og bygningsloven.
Veiledning inkluderer temaer som:
- Klimatilpasning
- Naturmangfold
- Barn og unges interesser
- Bolig
- AreaL og transport
- Støy
- Planlegging i fjellområder
- Konsekvensutredninger
- Reguleringsplanlegging og utbyggingsavtaler
- Bærekraftsmålene
Det er også et mål å styrke den gjensidige kompetanseutvekslingen mellom regionale planutdanningsinstitusjoner og fylkeskommunene med tanke på å løse lokale planutfordringer.
0-punktsmåling
Den første fasen av prosjektet er nå ferdigstilt. En 0-punktsmåling har kartlagt hvordan fylkeskommunene jobber i dag, herunder kartlegging av kommunenes behov og forventninger til fylkeskommunenes rolle.
Undersøkelsen belyser:
- Kommunenes veiledningsbehov
- Utøvelse av veiledningsrollen
- Hvordan veiledningsmetodene fungerer
- Veiledning i planinstrumentene
- Fylkeskommunenes kompetanse
- Grenseoppgang mellom veiledningsrollen og myndighetsrollen
Noen av funnene er:
- Veiledningsbehovet er størst knyttet til kommuneplanenes arealdel og konsekvensutredninger.
- Av veiledningsmetodene er kommunene mest fornøyd med seminarer og nettverkssamlinger.
- Styrings- og utviklingspotensialet som ligger i planinstrumenter i plan- og bygningsloven vies begrenset med oppmerksomhet.
- Fylkeskommunen oppleves som mest relevant som planfaglig veileder innenfor temaene kulturminnevern og samferdsel.
- Temaer som fylkeskommunene skårer lavest på er hyttebygging, barn og unge, bolig og kystsone.
- Halvparten av kommunene mener det er utfordringer i skillet mellom veiledningsrollen og myndighetsrollen.
Svarene i undersøkelsen må ses i lys av at det primært er kommuneplanleggere som har svart, og at disse er mest opptatt av plantemaer og utarbeiding av planer. Fra et kommunedirektørperspektiv kan det forventes enda mer vektlegging av kommuneplanlegging som styrings- og utviklingsredskap.
Undersøkelsen finner du her:
Resultater fra 0-punktsmålingen
