Nedenfor er brevet gjengitt i sin helhet. Saken ble også omtalt i Nationen 24. november.

Bakgrunn

Regjeringen varsler i Prop 1S (2024-2025) Energidepartementet at «Energidepartementet vil i dialog med mellom andre aktørar som Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner og KS vurdere fleire tiltak for å auke kompetansen om fornybar energi. Energikommisjonen foreslo mellom anna at det skulle etablerast eit nasjonalt kompetansesenter.»

Det er bred enighet om at veien til gode beslutninger er et godt kunnskapsgrunnlag. Det må tilgjengeliggjøres mer fornybar energi både på kort og lang sikt. Det er viktig for å redusere klimagassutslipp og møte næringslivets vekstgrunnlag. Samtidig skal naturverdier bevares og innbyggere involveres.

Vi erfarer mange krevende diskusjoner lokalt om hvordan disse hensynene skal veies. Mange kommuner har mangel på kapasitet til å håndtere planprosessen i store saker, og de færreste kommuner vil behandle mange slike saker. I tillegg til mangel på kapasitet og kompetanse, er den største utfordringen kommunene står overfor i kraftdebatten et høyt konfliktnivå, særlig knyttet til vindkraft på land. Konfliktnivået knyttet til ny fornybar energi og folkelig motstand er hovedårsaken til at mange kommuner fatter prinsippvedtak mot vindkraft på land før et kunnskapsgrunnlag er etablert.

Behov for kompetanse- og kapasitetssatsing for å styrke innsatsen og dempe konfliktnivået

Vi mener etablering av et kompetansesenter for kommunene for fornybar energi, med bistand til prosesser, planbehandling og konsesjoner, kan bidra til å belyse konsekvenser og målkonflikter, og sikre et grundig beslutningsgrunnlag. Kompetansesenteret bør også være en ressurs i arbeidet med redusert og endret energibruk. Kombinert med åpen dialog for å opplyse lokalbefolkningen kan kompetansesenteret være et bidrag til å bygge ned og håndtere konfliktnivået knyttet til energispørsmål.

Samtidig må kommunene ha tilgang på gode, uavhengige konsekvensutredninger med kartlegging av naturverdier, påvirkning av dyreliv og naturmangfold som relevante faktorer i vurdering av utbyggingsprosjekter. Kompetansesenteret bør utvikles i et samarbeid mellom nasjonale myndigheter og kommunesektoren selv, slik også departementet har signalisert i forslaget til statsbudsjett.

Gode strukturer for erfaringsdeling mellom både eksisterende og potensielle nye vertskommuner for fornybar energi i regi av kommunene selv, samt fylkeskommunenes kompetansemiljøer og roller som motorer for regional utvikling, er viktige ressurser å spille på inn i en satsing på et nasjonalt kompetansesenter. Støtte til en nasjonal struktur for erfaringsdeling mellom kommunene vil bidra med økt trygghet i prosesser mellom enkeltkommuner og aktører som har større erfaringsgrunnlag enn hva den enkelte kommune selv vil ha.

Mange fylkeskommuner har satt energi høyt på dagorden i de regionale planstrategiene og i regionale planer for arealbruk, basert på kunnskap om næringslivets behov for mer fornybar kraft i omstillingen til det grønne skiftet. Flere fylkeskommuner har også etablert kraftforum som samarbeidsarena med NVE, Statnett, energiselskap og statsforvalter. En nasjonal kompetansesentersatsing må kobles sammen med disse allerede eksisterende strukturene for å sikre effektiv utnyttelse av allerede eksisterende ressursene. Andre viktige interessenter i det grønne skiftet som næringslivets organisasjoner, akademia og naturinteresser må også involveres.

Organisasjonene bak denne henvendelsen vil med dette oppfordre Energidepartementet til å fremme et satsingsforslag om et kompetansesenter for fornybar energi i revidert nasjonalbudsjett 2025. Vi vil svært gjerne bidra videre i en dialog om organisering av en slik satsing og ser fram til dette.

Signert av:

  • Gunn Marit Helgesen, KS
  • Anniken Hauglie, NHO
  • Are Tomasgaard, LO
  • Truls Wickholm, Samfunnsbedriftene
  • Åslaug Haga, Fornybar Norge