Parkeringens virkninger

Innhold

Parkering - mer enn hvor du setter bilen din
Skap attraktive  områder
Parkering stjeler areal
Bil, buss eller sykkel til jobb?
En parkeringsplass i nærheten

Parkering - mer enn hvor du setter bilen din

Kommunens parkeringspolitikk kan ha mye å si for byutviklingen, miljøet og fremkommeligheten. Her følger noen eksempler:

• Mange parkeringsplasser bidrar til lav tomteutnyttelse, byspredning og reduserte muligheter for å tilby et godt kollektivtilbud eller tilrettelegge for sykkelveier.
• Parkeringsplasser på gategrunn vil ofte være et hinder for etablering av sykkelfelt eller kollektivfelt.
• Parkeringsavgift vil påvirke etterspørselen, men ikke så mye som om antallet plasser reduseres.
• Egen parkeringsplass nær boligen øker sannsynligheten for å bruke og å eie bil.
• Parkeringstilbudet kan ha stor betydning for valg av transportmiddel.
• Er det vanskelig å parkere ved arbeidsplassen synker andelen som kjører bil til jobb betydelig.

Skap attraktive områder

Parkeringspolitikken kan påvirke boligprisene. Den har betydning for luftkvaliteten, trafikksikkerheten og kan kanskje sørge for at byen får flere grønne lunger som innbyggerne kan nyte på solfylte dager.

Gjennom planlegging og regulering kan parkeringspolitikken bidra til å begrense biltrafikken i sentrale deler av kommunens byer og tettsteder og skape triveligere og mer attraktive sentrums- eller boområder. De nære omgivelsene kan bli mer trafikksikre når bilen ikke lenger kan parkeres overalt.

Dette kan skje ved å samle parkeringen i anlegg i randsonen av sentrum, reservere parkering til bosatte, reservere parkering til nullutslippsbiler eller benytte avgift for å styre bruken. I boligområder kan derfor en bevisst lokalisering av parkeringen bidra til redusert miljøbelastning, økt trygghet og velferd.

Parkering stjeler areal

I dag går betydelige arealer med til parkering – arealer som alternativt kunne blitt benyttet til andre formål. Dette gir lav tomteutnyttelse, byspredning og reduserte muligheter for å tilby et godt kollektivtilbud eller tilrettelegge for sykkelveier. I noen situasjoner kan parkeringsplassen beslaglegge like mye eller større areal enn bygningsmassen den skal betjene. I tillegg blir ofte mye av gulvarealet benyttet til parkering. slik som kjellere eller tilknyttede parkeringsanlegg. Flere separate parkeringstilbud i tettbygde strøk gir mange avkjørsler - som innebærer hindringer og risiko for annen trafikk.

Parkeringsplasser på gategrunn vil ofte være et hinder for etablering av sykkelfelt eller kollektivfelt. Det er derfor viktig at kommunen er bevisst hvordan parkeringskravene påvirker arealbruken og spesielt der det er ventet stor vekst både i antall bosatte og arbeidsplasser. Med samme parkeringskrav som i dag må det anlegges et stort antall nye parkeringsplasser. Det gjelder uansett hva utbyggingsformålet er. Kommunen kan også velge å endre krav og normer på måter som krever mindre areal.

Parkeringsplasser med forskjellige formål

Fra andre land er det dokumentert at det kan finnes mellom tre og seks parkeringsplasser per bil. Det betyr at de fleste plassene får dårlig utnyttelse fordi de må stå ubenyttet meste­parten av tiden. Noe av grunnen er at parkeringsplassene ved bolig, arbeidsplass, butikk og kino benyttes på ulike tider av døgnet, hvilket kommuner i liten grad tar hensyn til i parkeringsnormene.

Det kan for eksempel vurderes om en parkerings­plass som benyttes av arbeidstakere om dagen kan benyttes til parkering for de som skal på kino om kvelden. Det er heller ikke uvanlig at boligparkering og andre parkeringsformål kan samordnes, men da bør det finnes ordninger som sikrer at de bosatte i området finner plass når de trenger det. 

Bil, buss eller sykkel til jobb?

Alle bilturer starter og ender på en parkeringsplass. Parkeringstilbudet kan derfor ha stor betydning for valg av transportmiddel. 

Er det vanskelig å parkere ved arbeidsplassen synker andelen som kjører bil til jobb betydelig. Bilandelen på arbeidsreiser er nesten halvert når det er vanskelig å parkere sammenlignet med tilfeller hvor det er lett å parkere. Bilbruken blir ytterligere redusert hvis det ikke er mulig å parkere ved arbeidsstedet i det hele tatt.

Dette betyr at stadig strengere maksimums­krav vil bidra til å redusere bilbruk til arbeidet. Maksimums­normer begrenser antall plasser og kan gjøre det vanskeligere å parkere, men det vil ikke alltid frata ansatte muligheten til å parkere.

Strengere maksimums­normer kan stimulere arbeidsgivere til å ikke ha et førstemann-til-mølla system, men i stedet finne ordninger for å prioritere de med mest behov for tilgang til en parkeringsplass. Fordi de fleste arbeidsreiser skjer når det er minst kapasitet i veisystemet, kan dette også ha betydning for fremtidige veiinvesteringer.

Parkeringsavgift vil også påvirke etterspørselen, men ikke så mye som om antallet plasser reduseres. Hvis det tar like lang tid å reise kollektivt som å kjøre bil er sannsynligheten for å bruke bil nesten 80 prosent hvis det er gratis å parkere. Koster det å parkere er vi nede i 40 prosent. Det er gjerne arbeidsplasser som er lokalisert i sentrale områder som i størst grad har begrenset parkeringsdekning.

En parkeringsplass i nærheten

Egen parkeringsplass nær boligen øker sannsynligheten for å bruke og å eie bil. Et godt kollektivtilbud kan til en viss grad påvirke dette, men er ikke et sterkt nok virkemiddel alene. Derimot vil et høyfrekvent kollektivtilbud forsterke effekten av begrenset parkeringsmulighet betydelig. Økt tetthet reduserer også sannsynligheten for å bruke bil. 

Kommunene har flere muligheter for å bruke avstand som virkemiddel for å styre bil­bruken. Stavanger kommune har en retningslinje i kommuneplanen som sier at avstanden til parkeringsplassen fra boligen skal være minst like lang som avstanden til nærmeste kollektivholdeplass. Økte avstander mellom bolig og parkeringsplass hindrer ikke at bilen kan brukes, men det reduserer fordelen ved å bruke bil sammenlignet med å gå, sykle eller bruke kollektivtransport. 

Kilde: Parkering - virkemiddel og effekter, TØI-rapport 1493/2016