Publisert: 10.12.2018

Når dere skal lage parkeringsstrategi og en plan for hvordan parkeringstilbudet skal forvaltes, bør dere ha en best mulig oversikt over det eksisterende parkeringstilbudet i kommunen. Det gjelder ikke bare antall plasser.

Kunnskapsgrunnlaget bør også omfatte

  • Informasjon om hvor plassene ligger
  • Hva slags type parkering som finnes
  • Eierskap
  • Hvordan plassene reguleres

Oversikten gjør det enklere å se ulike tiltak i sammenheng og er nødvendig i  behandling av byggesaker som omfatter ny parkering.

Database over alle parkeringsplasser

Vegdirektoratet skal lage en database der all parkering som kan benyttes fritt, skal legges inn. Registeret skal omfatte skiltplan og bestemmelser knyttet til plassene. 

1. Antall og eierskap

Når databasen for parkering skal opprettes er det lurt å få tallfestet hvor mange parkeringsplasser som finnes og hvilke som er offentlig tilgjengelig. I flere tilfeller blir det bare et anslag fordi plassene ikke alltid er oppmerket.

Det er også viktig å få oversikt over hvem som eier parkeringsplassene. Er det kommunen eller private aktører som eier dem? Eierskapet bestemmer i hvor stor grad kommunen kan styre og påvirke reguleringen og det totale antallet parkeringsplasser i et område.

Det er vanlig at en god del av plassene ikke kan benyttes fritt – de er reservert for ansattes arbeidsreiser med bil, tjenestebiler eller lignende. Mange plasser er på privat eiendom og i låste anlegg. Disse omfattes ikke av den nye parkeringsforskriften.

2. Skill mellom ulike parkeringstyper

Kommunene kan klassifisere parkeringen. Kommunen kan skille mellom parkering som er på gategrunn, på tomteareal eller ulike typer parkeringsanlegg. Plasser avsatt til pendlerparkering kan også utgjøre en egen kategori.

3. Kartlegg sentrumsnære områder først

Det kan være smart å starte kartleggingen av parkeringstilbudet i sentrumsområdene og andre tett utbygde områder for å vurdere hvordan parkeringen kan påvirke bilbruken og lokalmiljøet.

Utenfor sentrumsområdene ligger ofte et betydelig antall parkeringsplasser på gategrunn eller på åpne tomter. Slike plasser er ikke alltid oppmerket eller regulert. Antallet må derfor beregnes eller anslås.

4. Hvor detaljert skal databasen være?

Kommunen må vurdere hvor detaljert en database bør være og om det er mulig å også registrere parkeringstilbudet som ikke er allment tilgjengelig. En svært detaljert database vil ikke bare kreve ressurser til oppbyggingen - husk at den skal også vedlikeholdes.

Mål om nullvekst

I de helhetlige bymiljøavtalene ønsker staten å måle kommunenes oppfølging av målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken.

Tre indikatorer skal beskrive utviklingen i områdene det er inngått bymiljøavtale. For parkering gjelder følgende:

  1. Andel arbeidstakere med fast oppmøtested som har gratis parkeringsplass, disponert av arbeidsgiver.
  2. Antall parkeringsplasser i gjeldende parkeringsnorm som tillates ved nye besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter i området
  3. Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i avtaleområdenes større sentra/store kollektivknutepunkter.

 

Kilde: Parkering - virkemiddel og effekter, TØI-rapport 1493/2016