Boligsoneparkering

Vegtrafikklovgivningen gir kommunene mulighet til å regulere bruk av parkeringsplasser på gater og veier innenfor et nærmere angitt område. Når mange kommuner har valgt å benytte betegnelsen beboerparkering, innebærer det at beboere i området unntas fra nærmere angitte restriksjoner. Det er vanlig at beboerne må betale for en parkeringstillatelse. Dette kan også ses som en parkeringsavgift for bruk av offentlige parkeringsplasser. 

Formål

• Redusere bilbruk
• Bedre bomiljø
• Hindre fremmedparkering – begrense bilbruk til området
• Sikre parkering for bosatte

Effekter

• Bedre mulighet for å finne parkering ved retur til boligen
• Redusere letekjøring
• Bedre parkerings- og boforhold for bosatte
• Redusert beboerparkering på gaten – der beboere har alternativer

Supplerende tiltak

Når en ordning med boligsoneparkering er innført, må kommunen følge opp situasjonen i tilliggende områder. Etterspørselen etter parkering kan bli forskjøvet til andre, nærliggende områder.

Innenfor en boligsone kan det fortsatt reserveres plasser for spesielle formål. Det kan gjelde for eksempel HC, bildeling, El- og Hy-drevne biler. Slike plasser kan ikke benyttes med vanlig beboerkort.

Hvor er tiltaket egnet?

Boligsoneparkering brukes i dag primært i byområder, men kan innføres alle steder man ønsker å begrense trafikk skapt av andre enn de som har direkte tilhørighet til et område – eksempekvis boligområder nær arbeidsplasskonsentrasjoner, videregående skoler og idrettsanlegg 

Nyttige lenker og mer informasjon

• Vegtrafikkloven

Kilde: Parkering - virkemiddel og effekter, TØI-rapport 1493/2016