Formål

  • Gir et handlingsrom og mulighet for tilpasning til det aktuelle formålet og lokaliseringen
  • Gir mulighet for utbygger til å inngå en frikjøpsavtale
  • Kan hindre overetablering av parkering
  • Bidra til at det etableres færre parkeringsplasser enn hva etterspørselen tilsier og med det redusere biltrafikk
  • Påvirke lokaliseringsvalg
  • Forplikter utbyggere til å finansiere og bygge minst det angitte antallet parkeringsplasser
  • Sikre at det etableres parkeringsmuligheter utenfor gategrunn
  • Maksimumskravet bidrar til at man unngår overetablering av parkeringsplasser
  • Minimumskravet sikrer at behov knyttet til det aktuelle prosjektet kan dekkes
  • Kan både redusere og øke utbyggingskostnader
  • Redusert bilbruk
  • Kan bidra til overetablering av parkering
  • Kan redusere letekjøring
  • Minimumsnormer for sykkelparkering bidrar til økt sykkelbruk
  • Restriktive normer kan øke etterspørselen etter parkering på gater i omkringliggende områder
  • Øke etterspørselen etter parkering på gater eller i parkeringshus

Supplerende tiltak

Et stort intervall kan innebære utfordringer hvis det mangler en felles forståelse av hvilke områder som skal ha lav eller høy parkeringsdekning. Antall parkeringsplasser som tillates i en byggesak vil kunne påvirkes av hvilken avdeling eller saksbehandler som behandler saken. Et slikt problem kan unngås hvis kommuneplanen i større grad angir hvilken del av normen søker skal anvende i ulike deler av kommunen.

Hvor er tiltaket egnet?

Kombinasjon er spesielt aktuelt når detaljhandel- og arbeidsplasser lokaliseres i områder utenfor sentrum. Maksimumsnormen og minimumsnormen må sees i sammenheng med arealbruk, type virksomheter i området og kollektivtilbudet i området. Se faktaark for maksimumsnormer og minimumsnormer.

Kilde: Parkering - virkemiddel og effekter, TØI-rapport 1493/2016