De ulike tiltakene
-
Boligsoneparkering
Beboerparkering betyr at beboere i området unntas fra restriksjoner, som for eksempel parkeringsavgift. Andre som parkerer på samme området, men som ikke bor der, må følge alle restriksjonene.
-
Både minimums- og maksimumsnormer
Kommunen kan benytte en kombinasjon av minimums- og maksimumsnorm. Det betyr at utbyggeren minst må anlegge det antall plasser som minimumsnormen tilsier.
-
Endring i antall parkeringsplasser
Så lenge kommunen eier eller disponerer plassene kan den redusere antall plasser eller flytte dem til steder som er bedre egnet til formålet.
-
Fastnormer
Fastnormer er mindre fleksibelt enn minimums- og maksimumsnormer. Når kommunen har vedtatt en fastnorm, har verken utbygger eller saksbehandlere rom for skjønn eller vurdering av hvor mange parkeringsplasser som skal etableres.
-
Frikjøp
Frikjøp er en frivillig ordning. Kommunen og utbygger inngår en avtale som fritar utbygger fra å anlegge parkeringsplasser i samsvar med vedtatt norm mot å innbetale et gitt beløp til kommunen for hver plass som frikjøpes.
-
Fritak for parkeringsavgifter for nullutslippsbiler
Her begrenses ikke det generelle parkeringstilbudet, men nullutslippsbiler slipper å betale parkeringsavgift. Dette kan øke bruken av nullutslippsbiler og bidra til et bedre lokalmiljø.
-
Ingen normer
Dersom kommunen velger å ikke benytte normer for å angi antall parkeringsplasser, vil kommunen og utbygger sammen i hvert enkelt tilfelle bestemme hvor mange parkeringsplasser som skal etableres.
-
Lokalisere parkering i avstand fra besøksmål
Kommunen kan bestemme at parkeringen skal lokaliseres i en gitt avstand fra boligområder og virksomheter eller i utkanten av et bilfritt område eller sentrum.
-
Lokalisering av parkering under bakken
For å redusere arealbeslag kan kommunen kan bestemme at ny parkering skal anlegges under bakken. Anlegg under bakken er ofte kostbart. Dette kan føre til at antall plasser reduseres.
-
Maksimumsnormer
Av og til setter kommunen et tak på hvor mange parkeringsplasser som er tillatt i et området.
-
Minimumsnormer
Minimumsnormer betyr at utbyggere får et krav om å opprette et visst antall parkeringsplasser. Dette er gjerne aktuelt i områder der det er enkelt og gratis å parkere i gatene mens kommunene ønsker mindre gateparkering over tid.
-
Parkeringsavgift
Både private aktører og kommunene kan avgiftsbelegge parkering. Avgifter kan innføres både på enkeltplasser og for større områder i et byområde. Avgiftene kan være progressive eller settes så høyt at det alltid finnes ledig plass.
-
Pendlerparkering
Pendlerparkering skal legge til rette for de som benytter bil til en stasjon eller holdeplass for så å reise kollektivt videre til målet.
-
Reservere parkering til spesielle formål
Parkeringsplasser kan skiltes eller på annen måte reserveres for bestemte motorvogntyper og grupper eller for personer med behov som tilsier særskilt parkeringsmulighet (HC).
-
Sambruk
Kommunen kan sette krav om at parkeringstilbudet for ulike formål vurderes samlet. Dette gjelder både når det skal bygges nye bygg eller når parkering for flere formål samles i ett anlegg.
-
Sykkelparkering
Gode muligheter for sykkelparkering kan stimulere til økt sykkelbruk. Kommunen kan prioritere å tilrettelegge for sykkelparkering på sentrale arealer – om nødvendig på bekostning av bilparkering.
-
Tidsbegrensning
Regulering av parkeringens varighet gjør at flere får muligheten til å benytte plassene innenfor det angitte tidsrommet.