Nye fergekrav må finansieres

Han peker på at flere fylkeskommuner allerede sliter med store underskudd på sin satsing på el-ferger. Bare Vestland fylkeskommune vil ha et underskudd på fergeflåten på 300 millioner i år.

Menon Economics og Transportøkonomisk institutt har i rapport til KS beregnet de årlige merkostnadene ved innfasingen el-ferger i fylkeskommunenes allerede inngåtte kontrakter til å ligge på minst 468 millioner kroner årlig fram til 2025.

Høyere billettpriser

- Dette er merkostnader som har bidratt til høyere billettpriser og tilhørende fergeopprør. Fylkeskommunene har derfor ikke mer å gå på. Skal alle nye anbud over på lav- eller nullutslipp, som selvsagt også er et mål for oss, må det følge penger med kravet, sier Gram.

Han peker også på en analyse som DNVGL la fram på KS’ og fire fylkeskommuners digitale fergeseminar 3. november. Den viste at merkostnadene ved el-ferger samlet sett er på 30 prosent for fylkeskommunene sammenlignet med konvensjonelle kontrakter. (Opptak fra konferansen finner du nedenfor.)

- Vi oppfatter at regjeringen også er innforstått med at innfasingen av nye løsninger gir merkostnader. Ekstrabevilgningen på 150 millioner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ser vi som et uttrykk for det. Dette blir imidlertid altfor lite ut fra behovet. Regjeringen har også revidert kostnadsnøklene for ferge i inntektssystemet for fylkeskommunene og foreslått i statsbudsjettet for 2021 at det avsettes 100 millioner til utslippsfrie ferger. Problemet med disse to tiltakene er at midlene her tas av de frie inntektene. De innebærer bare en omfordeling internt i og blant fylkeskommunene, slik at omstillingen til grønne løsninger må dekkes av kutt i andre budsjettposter, hvorav samferdsel og skole er de desidert største, sier Gram.

Viktig for industrien også

Gram fastslår at denne situasjonen også er beklagelig i et større perspektiv.

- Det er ingen tvil om at fylkeskommunene har bidratt med en kritisk masse av bestillinger som har vært viktig for videreutviklingen av en grønn maritim industri i Norge. Ikke minst av denne grunn er det viktig at fylkeskommunene settes i stand til å følge opp de kravene regjeringen nå legger fram.

Styrelederen i KS peker også på at en gruppe fylkeskommuner med Trøndelag i spissen har vært førende i å få utviklet utslippsfrie hurtigbåtløsninger sammen med norsk industri.

- Derfor er vi teknisk sett i stand til å oppfylle regjeringens krav om utslippsfrie hurtigbåtanbud fra 2025. Hvor pengene til en slik storsatsing skal komme fra, er det imidlertid vanskeligere å forestille seg nå, sier Gram.

Han legger for øvrig til at anbudene både på ferge- og hurtigbåt som regel er på ti år eller mer. Dagens kontraktspriser gjelder derfor for ti år framover. Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene viser at det hittil ikke har vært noen nedgang i prisene for nye kontrakter.