Ingen nye midler til drift av el-ferger

I handlingsplanen varsles det imidlertid en omrokkering av midlene i inntektssystemet: «Ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene vil regjeringen ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger».

– Dette vil innebære at noen fylkeskommuner vil komme bedre og noen dårligere ut i utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Endringer i kostnadsnøkler får ikke konsekvenser for den samlede inntektsrammen for fylkeskommunene, sier Eide.

En undersøkelse som Menon Economics og Transportøkonomisk institutt har foretatt for KS viser at det er betydelige beløp som kan omfordeles. Allerede i 2020 vil fylkeskommunene ha ekstra driftsutgifter til fossilfri kollektivtrafikk på 480 millioner kroner. Drift av el-fergene vil utgjøre rundt 350 millioner av dette, fordelt på noen få fylkeskommuner.

– Etter KS’ oppfatning underestimerer regjeringen også de framtidige kostnadene knyttet til framføring av el til fergene. Noen få fylker vil her kunne få betydelige merkostnader til anleggsbidrag, sier Eide.

Han sier samtidig at det er positivt at regjeringen nå vil arbeide for å få på plass en egen støtteordning for fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud.

– Det vil bli lagt ut mange slike anbud neste år, slik at det er viktig at en slik ordning kommer på plass raskt, påpeker Eide.

Eide understreker imidlertid at det nå også haster med å få på plass en robust ordning for dekning av merutgiftene til fylkene som har gått foran og bestilt utslippsfrie ferger.

– Skal regjeringens mål om fossilfri kollektivtrafikk i 2025 nås, kan vi ikke ha ordninger som gjør det mest økonomisk  å satse på fossilt drivstoff, sier han.