Publisert: 26.10.2023
Et samlet kollegium av fylkesordførere og fylkesrådsledere sendte i august brev til regjeringen om tilstanden på fylkesveinettet. For etterslepet på fylkesvei har blitt betydelig mer omfattende siden 2013: Fra i størrelsesorden 45-75 milliarder kroner i 2013 til 85– 95 milliarder kroner i 2022. Dette innebærer altså en dobling målt i løpende priser. Den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjøretøykilometer er nå nesten 90 prosent høyere på fylkesveinettet enn på riksveinettet.
Kartleggingen viser et vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene på om lag 100 milliarder kroner. Dette hemmer verdiskaping, og bidrar til høye ulykkestall. Det er positivt at en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier skal følges opp som en del av Nasjonal transportplan NTP). KS mener likevel at økte midler til fylkesveier må være en del av satsingen innen samferdsel i statsbudsjettet 2024, slik at fylkeskommunene blir i stand til å redusere noe av etterslepet.
Nasjonale mål for ferger og hurtigbåter
Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet sendte i mai 2023 ut høringsnotat om forslag om nullutslipp av klimagasser fra ferger og hurtigbåter. Fylkeskommunene har i lang tid vært opptatt av det grønne skiftet, der overgang til utslippsfri kollektivtransport har hatt høy prioritet. Ved siden av el-bilsatsingen regnes innfasing av el-ferger av mange som det beste eksempelet på det grønne skiftet i transportbransjen. El-fergene har bidratt til store utslippskutt, teknologiutvikling og nye konkurransedyktige produkter laget i Norge. Store bestillinger fra fylkeskommunene, med Vestland og Møre og Romsdal i spissen, har gitt nødvendig fart i omstillingen og bidratt til grønn næringsutvikling. Fylkeskommunene har på denne måten spilt en avgjørende rolle gjennom bestilling av et betydelig antall nye utslippsfrie ferger. Satsingene har samtidig påført de aktuelle fylkeskommunene store merkostnader. Til tross for politiske ambisjoner om kompensasjon for merkostnadene i Hurdalsplattformen, har disse signalene så langt ikke gitt synlige resultater.
KS støtter i høringssvaret opp om målet om å redusere klimagassutslippene fra ferger og hurtigbåter. Dette vil samtidig fordre betydelig planlegging og økte fylkeskommunale bevilgninger.
Forskriften fremstår som prematur med sine store og usikre kostnader, og praktiske barrierer for fylkeskommunene når disse kravene trer i kraft. Kravet vil innebære betydelig planlegging og økte fylkeskommunale bevilgninger dersom dette skal kunne gjennomføres uten negative konsekvenser for rutetilbudet eller det øvrige fylkeskommunale tjenestetilbudet.
KS har innhentet tall fra Menon som følge av kravet om nullutslipp av klimagasser til ferger og hurtigbåter. De samlede fylkeskommunale merkostnadene av kravet i forslaget til forskrift vil være mellom 950 millioner- og 2,3 mrd. kroner per år. For ferger anslås merkostnadene til om lag 690 millioner i året. For hurtigbåter anslås et sted mellom 260 millioner og 1,6 mrd. per år.
I det videre arbeidet med forskriften ber KS komitéen vektlegge hensynet til fylkeskommunenes økonomiske evne til å følge opp kravene i forskriften. Det innebærer også at staten ved utarbeidelse av en kompensasjonsordning tar hensyn til de fylkeskommunene som allerede har kommet godt i gang med elektrifisering av sine ferger og hurtigbåter.
