Publisert: 02.02.2021

Rapporten ble lansert på et webinar 2. februar. Under lanseringen fremhevet KS' styreleder Bjørn Arild Gram og NHOs adm.dir Ole Erik Almlid samarbeidet mellom NHO og KS og den gjensidige avhengigheten for næringsliv og kommune. Tillit og dialog er viktige stikkord. Prosjektleder Rolf Røtnes fra Samfunnsøkonomisk analyse la fram innholdet i rapporten. Ordføreren i Skien, Hedda Foss Five, og kommunedirektøren i Ringebu, Håvard Gangsås, reflekterte rundt kommunens rolle innen næringsutvikling. Torgunn Osmundsen, direktør i ABB Skien, ga næringslivets perspektiv.  

Lenkeblokk Icon Se opptaket av lanseringen.

Studien er utført på oppdrag fra NHO og KS og har analysert 17 kommuner som har hatt gunstigere næringsutvikling enn det befolkningsutviklingen tilsier. 

Lenkeblokk Icon Vellykket kommunal næringsutvikling

Det er særlig seks erfaringer som i stor grad er felles for kommunene i studien. 

Disse er at kommunen:

  • ser næringsutviklingsarbeid som en del av kommunens arbeid for gode lokalsamfunn. Følgelig ser kommunene næringsutvikling som en kilde også til positiv befolkningsutvikling.
  • tar utgangspunkt i egen kommunes geografiske og næringsmessige fortrinn og utfordringer, herunder utnytter «flaks» til faktisk handling.
  • er opptatt av å utvikle og holde fast på en langsiktig strategi for næringsutvikling.
  • er opptatt av at arbeidet er godt forankret både i kommunens administrative og politisk ledelse.
  • har jevnlig og god dialog med relevante næringsaktører i egen kommune, for slik å involvere lokalt næringsliv i strategisk planlegging.
  • ser eget arbeid som en del av regionens arbeid for positiv næringsvekst.
  • har en bred innfallsvinkel til næringsutviklingsarbeidet på tvers av kommunale sektorer.
  • har god dialog med næringslivet både på administrativt og politisk nivå.

Kommunene som ble studert er Asker, Sola, Askøy, Melhus, Gjøvik, Skien, Grimstad, Karmøy, Sogndal, Ålesund, Rana, Alta, Hemsedal, Ringebu, Frøya, Vågan og Karlsøy.

Du kan se presentasjonen fra rapporten her:

Lenkeblokk Icon Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

Næringslivets rolle

Næringslivet selv er i mange tilfeller drivkraften i næringsutviklingsarbeidet. Hva kreves fra næringslivets side for å fungere som en god samarbeidspartner?

  • God organisering, slik at kommunene har representative kontaktflater som de kan trekke veksler på i strategiske planprosesser.
  • Aktive initiativ til dialog og samhandling. Når større næringsaktører etablerer seg i små kommuner eller i kommuner med “voksesmerter”, er det viktig at bedriftene selv bidrar med god dialog og vilje til å bidra tilbake til samfunnet. En bedrift som oppnår legitimitet i befolkningen, vil også kunne oppnå egennytte i form av bedre dialog og enklere veier til løsninger snarere enn barrierer.
  • Styrke rekruttering og kompetanseutvikling. Bedriftene kan bidra med undervisning, lærlingeplasser, stipend eller ved å tilrettelegge for prosjekter med skolene som bidrar til å øke interessen for et fagområde som trenger kompetent arbeidskraft.
  • Vilje (og tid) til å stille opp for fellesskapssatsinger.
  • Kjennskap til plan- og bygningsloven. Jo tidligere næringsaktører informerer om framtidige behov, jo bedre muligheter er det for å gjennomføre planprosessen i tråd med de juridiske kravene. Dersom kommune og næringslivets organisasjoner kan «utdanne» hverandre i hverandres rammebetingelser, jo bedre muligheter er det for realistiske og framtidsrettede strategiske planer.
  • Bidra med markedsinformasjon. Bedriftene må bidra med god informasjon om markedsutvikling, slik at kommunen har mulighet for å følge opp både der det kan komme utfordringer og der det kan dukke opp muligheter. En viktig side av informasjonsarbeidet fra næringslivets aktører er å synliggjøre forskjeller på kort og lang sikt.
  • Informasjon om betydningen av komplementære virksomheter eller næringer.

Bra for naboen er bra for deg!

Det som er bra for nabokommunen er også bra for omkringliggende kommuner. Regionalt samarbeid er derfor viktig, sier Rolf Røtnes fra Samfunnsøkonomisk analyse og prosjektleder for FoUoppdraget.