Fylkeskommunene vil ha mer til næringsutvikling

Fylkeskommunen som samfunnsutvikler i koronatid

Koronapandemien medførte store utfordringer innen næringslivet, utdanningssektoren og kollektivsektoren.  Fylkeskommunene har tatt svært viktige grep i denne perioden. De har tatt en regional koordineringsrolle og satt seg i førersetet for videreutvikling av det regionale partnerskapet. Dette er et bredt partnerskap der svært mange har deltatt: NHO, LO, NAV, KS, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Siva, Regionale forskningsfond /høyskoler og kommunene er de viktigste samarbeidspartnerne.

Arbeidet i partnerskapet har medført at man raskt kunne igangsette tilpassede tiltak overfor næringslivet skreddersydd tilsituasjonen i den enkelte region. Fylkeskommunene har i tillegg brukt av egne midler til dette formålet.

Fylkeskommunens egne virkemidler for næringsutvikling

Til tross for at fylkeskommunene har tatt klare grep med egne midler for å styrke næringslivet i sine fylker, ble det ikke tilført egne midler til dette gjennom tiltakspakkene fra statens side. Midlene over KMDs budsjett til regional- og distriktspolitiske formål som fylkeskommunene kan disponere slik de selv prioriterer, er sterkt redusert fra 2013 til 2021, og er også foreslått ytterligere redusert i budsjettforslaget for 2022.

Bevilgningen til regional utvikling (post 553.61 KMD) foreslås redusert med over 63 mill. kr. for 2022. Midlene er svært viktige for å følge opp regjeringsplattformens ambisjon om å «gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken», og «styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler». Det foreslås også kutt i midler til Interreg-prosjekter med i alt 35,3 mill. kr. (Post 553.63 og 553.76 KMD, noe som vil begrense fylkeskommunenes mulighet til å delta i viktig internasjonalt samarbeid, og er ikke i tråd med de forpliktelser Norge har tatt på seg på dette området. Kutt i bevilgningene til regionale forskningsfond (KD post 286.60) på 40 mill. kr. er en ytterligere svekking av fylkeskommunenes mulighet til å stimulere til innovasjon som utvikler næringslivet og bidrar til det grønne skiftet.

Budsjettforslaget inneholder også kutt i utviklingsmidler til fylkeskommunene på landbruksområdet med 9 mill. kr. (fra 76 mill.).

(Tabell 6.10 Tilskotsramme LUF, reduserer regionale tilretteleggingstiltak 5 mill. kr., rekruttering og kompetanse med 2 mill. kr. og regionale kompetansenettverk med 2 mill. kr.)

Det er viktig at Stortinget snur denne utviklingen og sikrer økte midler til regional næringsutvikling.

Situasjonen for Innovasjon Norge

Det er lagt opp til en effektivisering av Innovasjon Norge på 75 mill. kr. i 2022, stigende til 150 mill. kr. i 2024. I tillegg kommer reduserte bevilgninger til ulike ordninger i Innovasjon Norge. Dette vil representere en alvorlig nedbygging av Innovasjon Norge og selskapets mulighet til å være til stede i hele landet. Regjeringsplattformen legger opp til å gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, blant annet sammen med fylkeskommunene som er 49% eiere i selskapet. Videre legger plattformen opp til å gi Innovasjon Norge et «tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene». Med slike ambisjoner vil det være feil å foreta slike kutt som nå er foreslått, og KS og fylkeskommunene ber om at man reverserer de foreslåtte kuttene.

Utvidede oppgaver på næringsutvikling for fylkeskommunene

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse. Gjennomgangen skal skje i tett dialog og partnerskap med bedrifter, tillitsvalgte, kommuner og fylker.»

Fylkeskommunene og KS bistår gjerne i gjennomgangen, og ber om at fylkeskommunene styrkes som næringspolitisk aktør ved at de tilføres nye oppgaver og økonomiske ressurser.